Åpenhetsloven - strukturering, innsyn og rapportering

Fra 1. juli 2022 kan enhver kreve informasjon om hvordan virksomheter som omfattes av åpenhetsloven håndterer negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Enhver kan altså være en privatperson, fagforening, arbeidstaker, organisasjon, stiftelse, journalist, investor, andre virksomheter, offentlig forvaltningsorgan eller andre. Det er ikke krav om at den som ber om informasjon er norsk eller har tilknytning til Norge. Det er heller ikke krav om begrunnelse av informasjonskravet.

Virksomhetene skal gi informasjon innen rimelig tid og senest tre uker etter at informasjonskravet er mottatt. Det vil si at berørte bedrifter har 21 dager på seg til å svare ut et informasjonskrav. Det anbefales å etablere rutiner for hvordan slike informasjonskrav kan rettes og behandles i virksomheten. Det finnes noen få tilfeller hvor bedrifter kan avslå informasjonskrav.

Ta kontakt med oss om du havner i en situasjon hvor det kan være ønskelig.

Etter at åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, har virksomheter som er omfattet av loven plikt til å foreta aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Loven pålegger virksomhetene å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene innen 30. juni hvert år – første gang 30. juni 2023.

En faktabasert tilnærming til lovpålagt aktsomhetsvurdering og rapportering

Med Azets Sustainability kan du analysere verdikjeden mot globale risikoindikatorer for menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold, og få full kontroll og innsikt over hver og en av dine leverandører med selskapsspesifikk risikovurdering. Du har også mulighet til å sende ut og motta signerte egenerklæringer, code of conduct eller andre dokumenter fra dine leverandører

Enkel oversikt over de mest risikoutsatte leverandørene og hvilke du bør prioritere å engasjere deg med.

• Forankring i styret og ledergruppen (beslutte at selskapet skal drives på forsvarlig måte iht. OECD retningslinjer).
• Forstå hensikt og formål, starte prosjekt for aktsomhetsvurdering
• DD i rutiner og prosedyrer samt organisering av ansvar

• Kartlegge risikoområder i selskapets verdikjede
• forstå bransje, land, produksjonsprosesser og leverandørkjede. 
• Arbeidstakerrettigheter, miljø, skatt, antikorrupsjon, konkurranselovgivning, forbrukerinteresser og åpenhet.
• Sørge for adressering i Corp.Gov./code of conduct/risk management/innkjøpsprosedyrer og kontrakter.

• Evaluere og prioritere risikoområder
• Utarbeidelse av konkrete risiko mitigerende tiltak og handlinger for forebygging av negativ påvirkning

• Utarbeide måleparametre (KPI’er)
• Ferdigstille rapport.
• Presentasjon av rapport og implementering av måling- og rapporteringssystem.