Hva innebærer åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger?
Etter åpenhetslovens innføring i 2022, er den andre rapporteringsperioden i gang. Loven har som mål å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i produksjon og tjenesteleveranser, og samtidig sikre offentlig tilgang til informasjon om hvordan bedrifter håndterer negative konsekvenser knyttet til disse rettighetene og forholdene.
I samsvar med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper skal bedriftene utføre regelmessige aktsomhetsvurderinger som er proporsjonale med størrelsen, arten og konteksten av virksomheten, samt alvorligheten og sannsynligheten for negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold. Vurderingene skal offentliggjøres i en redegjørelse som må være tilgjengelig på bedriftens nettsider og oppdateres årlig.
Les hva som skal inngå i en slik vurdering i denne artikkelen om åpenhetsloven.
Årlig aktsomhetsvurdering og metodikk
Siden aktsomhetsvurderingen skal utføres årlig, kreves riktig tilnærming som gjør det gjentagbart og implementerbart i virksomheten. Da må en fagmessig riktig metodikk og et malverk benyttes, samt at teknologisk bistand må til.
I dette arbeidet, og særlig innen risikovurderinger, er det viktig å basere seg på verifiserte og akkrediterte informasjonskilder når man utfører nødvendige analyser og rapporteringsarbeid.
Nedenfor ser vi nærmere på hva man bør se etter når man gjennomfører analyser for å rapportere i henhold til åpenhetsloven, og hvilke indikatorer man bør bruke for å sikre at de viktigste kriteriene er oppfylt.
Signifikansen av korrekte risikoindikatorer i aktsomhetsvurderinger
Det er fortsatt mange land der grunnleggende menneskerettigheter brytes, og som det mangler regelverk som sikrer oppfølging, kvalitetssikring og etterlevelse av kriterier for anstendige arbeidsforhold.
Åpenhetsloven krever at selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger i samsvar med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, som omfatter fire hovedtemaer: arbeidsforhold, menneskerettigheter, ytre miljø og korrupsjon. Det anbefales å inkludere alle disse temaområdene allerede nå, da loven skal vurderes med hensyn til utvidelser i både omfang og innhold.
I vår metodikk i Azets Sustainability bruker vi følgende ESG indikatorer som vi anser som avgjørende for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger:
- For å vurdere miljøpåvirkninger (E), bruker vi GHG-intensitet, som måler klimagassutslipp per enhet av aktivitet, produksjon eller tjeneste. Dette er spesielt viktig i sektorer som industri, transport, energi, bygg og eiendom, samt finans. Å identifisere utslippskilder og implementere tiltak for reduksjon bidrar til å oppfylle klima- og bærekraftsmål.
- For sosiale forhold (S) bruker vi indikatorer som ITUCs globale rettighetsindeks, andelen fattige i arbeid, dekning av sosiale sikkerhetsnett, andel kvinner i ledende stillinger, uformell sysselsetting, unge som ikke er under utdanning eller i arbeid, barnearbeid, ikke-dødelige arbeidsulykker og nasjonal etterlevelse av arbeidstakerrettigheter basert på ILOs standarder. Disse indikatorene bidrar til å vurdere arbeidsforhold, beskyttelse av arbeidstakere og tiltak mot diskriminering.
- Forretningsetiske forhold (G) vurderes ved hjelp av indeksen for oppfatninger om korrupsjon (CPI) fra Transparency International, som måler graden av korrupsjon i offentlig sektor. Å bekjempe korrupsjon krever tiltak for å fremme transparens, integritet og ansvarlighet, samt samarbeid med lokale myndigheter og sivile samfunnsorganisasjoner.
Samlet sett bidrar disse indikatorene til å vurdere og forbedre bærekraften og ansvarligheten i verdikjeder, samt å fremme menneskerettigheter og etisk forretningspraksis.
Få kontroll på ditt klimaregnskap med Azets Sustainability
Identifisering av høyrisikoområder under aktsomhetsvurdering
En annen tilnærming som kan benyttes under nøye aktsomhetsvurdering, er å være mer bevisst på bransjen vi og våre leverandører opererer i. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har introdusert en høyrisikoliste over produkter/områder med høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
Høyriskolisten omfatter følgende områder:
- Arbeidstøy, fottøy og tekstil
- Biler og andre kjøretøy
- Bygg- og anleggsmaterialer
- IKT-produkter
- Produkter som inneholder konfliktmaterialer
- Kontorrekvisita
- Leke- og idrettsutstyr
- Mat og drikke
- Medisinsk utstyr og forbruksmateriell
- Møbler
Listen identifiserer "høyrisikoprodukter", som er produkter hvor det er dokumenterte brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden, inkludert FNs verdenserklæring og ILOs konvensjoner. Disse bruddene kan skje under råvareuttak, produksjon av komponenter og sammensetning av det ferdige produktet. Dokumentasjonen baseres på rapporter fra kilder som ILO, US Department of Labour og andre anerkjente fagforeninger. Noen produktkategorier har gjennomgått risikoanalyser for utvalgte produkter, men det må bemerkes at andre produkter i samme kategori kan også ha høy risiko for brudd på menneskerettighetene. Når man utarbeider anskaffelsesplaner, er det av avgjørende betydning å ha tilstrekkelig informasjon om risikoen knyttet til forskjellige produktkategorier og individuelle produkter. I tillegg vil det være tilgjengelige anbefalinger for innkjøp av spesifikke produktkategorier. Den spesifikke produktinformasjonen kan være verdifull ved kontraktsoppfølging, hvor det kan være hensiktsmessig å velge ut visse produkter for nærmere oppfølging, spesielt hvis de er en del av virksomhetens innkjøpsprosesser.
Les også: Nye anbudskrav for klima og miljø
Hvorfor er aktsomhetsvurderinger og ESG-analyser så avgjørende for bedrifter?
Ovenfor presenterte vi en rekke viktige ESG-indikatorer og deres betydning for å vurdere selskapets bærekraft og ansvarlighet. Selv om det hadde vært spennende å dykke ned i detaljene i disse indikatorene, er det enda viktigere å huske hvorfor aktsomhetsvurderinger og ESG-analyser er så viktige.
For det første, bidrar utførelse av grundige ESG-analyser og rapportering i samsvar med åpenhetsloven til å styrke troverdigheten til selskapet og dets rapporter. Arbeidet viser at virksomheten tar sitt ansvar alvorlig når det gjelder åpenhet og bærekraft, noe som igjen bygger tillit hos investorer, kunder og andre interessenter.
I tillegg har riktige analyser og vurderinger av ESG-indikatorer flere positive ringvirkninger, både for selskapet og for samfunnet som helhet. Ved å identifisere og håndtere risikoer knyttet til miljøpåvirkning, arbeidsforhold og forretningsetikk, kan selskapet redusere kostnader, forbedre omdømmet og skape langsiktig verdiskaping. Videre kan det bidra til å drive frem endringer mot mer bærekraftig praksis i hele næringslivet.
Les også: Alt om bærekraft for din bedrift
To konkrete tiltak ditt selskap kan gjøre for å styrke bærekraftsprofilen og fremme etisk forretningspraksis
- Oppdatere innkjøpsrutiner for å sikre at dere kun samarbeider med leverandører som oppfyller bærekraftskriterier. Gjennom kontroll, press, krav, oppfordring og reflekterte vurderingsparametre knyttet til respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, påvirkes også leverandørenes konkurranseevne, slik at de på sikt kan gjøre endringer i måten de arbeider på etter gjeldende standarder. Ved å bruke næringslivets samlede innkjøpsmakt, kan vi sammen heve standarden på et internasjonalt nivå.
- Implementer opplæringsprogrammer og retningslinjer for å fremme etisk forretningspraksis i hele organisasjonen.
Tiltakene bidrar ikke bare til å forbedre selskapets bærekraftsprofil, men kan også inspirere andre til å følge deres eksempel. Det vil også forbedre livskvaliteten for de ansatte i land der arbeidsforholdene ikke er anstendige, som er et mål i seg selv.
Les også: Fem tips til arbeidet med åpenhetsloven og våre erfaringer fra første års rapportering
Gratis webinar om rapportering på åpenhetsloven
Få eksperthjelp til bærekraftsarbeidet av Azets!
Vi kan mye om bærekraft for bedrifter og er oppdatert på alle lover og regler. Vi bistår med bærekraftsrapportering, klimaregnskap, etterlevelse av åpenhetsloven, grønn forretningsutvikling og en bærekraftig strategi! Ta kontakt for en uforpliktende prat.