Nye og strengere krav til rapportering på bærekraft i EU påvirker alle deler av næringslivet, både direkte og indirekte.
I denne artikkelen får du en introduksjon til hvordan regulatoriske føringer for bærekraftsrapportering påvirker SMB-markedet. Vi tar for oss ulike standarder for rapportering, samt synliggjør hvordan SMBer kan forberede seg i et landskap med økte forventninger og krav til bærekraftsrapportering.
En ny æra innen bærekraftsrapportering
Store selskaper har gjennom regnskapsloven § 3-3 C “redegjørelse om samfunnsansvar” vært pålagt å rapportere på bærekraft i en årrekke. Minimumskrav i følge lovteksten er at berørte virksomheter skal rapportere på miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling, diskriminering, menneskerettigheter, korrupsjon og bestikkelser. Til tross for hjemmel i lov, har det globalt og nasjonalt vært stilt få krav til hvordan pålagt og frivillig rapportering på bærekraft skal innhentes, struktureres og presenteres. Det har ført til et hav av frivillige rammeverk, standarder og initiativer for rapportering, som igjen har gjort det vanskelig for interessenter å sammenligne og danne seg beslutningsgrunnlag basert på informasjonen. Dette, i kombinasjon med lange navn og kompliserte forkortelser, gjør at bærekraftsrapportering kan oppleves vanskelig for mange, kanskje særlig for små- og mellomstore bedrifter som har lite erfaring med rapportering fra tidligere.
|
Noen eksempler på anerkjente etablerte rapporteringsstandarder er:
|
Dette er bakgrunnen for nytt fokus på bærekraftsrapportering i EU. Som en del av EUs grønne giv (også kalt Green Deal) er det utformet et direktiv for bærekraftsrapportering, som kalles for Coorporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Kort fortalt er CSRD en lovgivning som pålegger berørte virksomheter å rapportere på bærekraft i henhold til European Sustainability Reporting Standards (ESRS). ESRS vil gjøre det lettere for banker, investorer, kunder og andre interessenter å innhente og sammenligne bærekraftsinformasjon. Gjennom CSRD og ESRS vil det blant annet stilles krav til definert kvalitet, vesentlighet og presentasjon av materiale, samt klimaregnskap, scope 1-3, i henhold til GHG-protokollen.
Azets Sustainability - verktøyet som gir deg kontroll på klimaregnskapet
Webinar | Bærekraftsrapportering for SMB
|
Trinnvis innføring av CSRD
|
Hva med bærekraftsrapportering for SMB?
CSRD vil innføres trinnvis, og det er de største virksomhetene som rammes først. I praksis vil store deler av næringslivet påvirkes til å rapportere før de treffes av formelle lovkrav. Med økte krav til kvalitet, stilles det også krav til verdikjederapportering. Det betyr at store selskaper som omfattes tidlig av CSRD, må se til egen leverandørkjede for å oppfylle egne rapporteringskrav. SMB-markedet kan, med andre ord, forvente økte krav og forventninger til bærekraftsrapportering allerede fra 2024/2025!
For SMB som ikke har rapportert på bærekraft tidligere, er det lite hensiktsmessig å starte med ESRS allerede i 2024. Dette fordi ESRS er en komplisert standard som vil kreve forkunnskaper og ressurser fra det rapporterende selskapet. EU anerkjenner at krav til bærekraftsrapportering må tilpasses virksomhetens størrelse og kompleksitet, og det planlegges derfor å utvikle forenklede standarder som er tilpasset SMB. Det er likevel fornuftig (noen vil kanskje si nødvendig) å starte med forberedelser allerede nå, slik at selskapet er bedre rustet til å møte samfunnets- og kunders krav og forventninger. Slike krav og forventninger kan strekke seg langt ut over omtalte EU-lovgivning, som f.eks. selskapets attraktivitet i anbudsprosesser med innføring av nye krav til vekting av klima og miljø.
Standard for bærekraftsrapportering tilpasset SMBer
Det er den rådgivende ekspertgruppen European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) som har fått i oppdrag å lage et utkast til en ny bærekraftsrapporteringsstandard for SMBer, både en standard for børsnoterte SMBer og en frivillig standard. Dette arbeidet er i gang, men forslaget vil ikke bli levert til EU-kommisjonen før nærmere november 2024.
Selv om det er vel et år før et forslag til Europeisk bærekraftsrapporteringsstandard for SMBer er klart, betyr det ikke at man må vente på denne for å gå i gang med sin bærekraftsrapport, det finnes allerede en nordisk standard for bærekraftsrapportering, Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS), som er tilpasset SMBer. Ved en eventuell overgang til en europeisk standard, blir det en enkel overgang da mye av innholdet er bygget på NSRS sin standard.
Hvorfor komme i gang? Bærekraftsrapport som et konkurransefortrinn
Stadig flere ser på muligheten for å presentere virksomheten gjennom en bærekraftsrapport som et konkurransefortrinn. Rapporten bidrar til å synliggjøre bærekraft overfor omgivelsene og andre interessenter, sikre eller bedre omdømmet og synliggjøre virksomhetens bærekraftsarbeid i forbindelse med rekruttering og for å beholde ansatte. Det kan også skille deg fra konkurrentene i en anbudsprosess.
Få hjelp til bærekraftsrapportering
NSRS – bærekraftsrapportering målrettet mot SMB, tilpasset nordiske forhold
NSRS er en standard for bærekraftsrapportering som er utviklet spesifikt med tanke på SMB-markedet, og er et fint startpunkt for bærekraftsrapportering for mange selskaper. Det er Nordic Accountant Federation (NAF), med Regnskap Norge i spissen, som har utviklet og lansert standarden, som gjør at den er tilpasset nordiske forhold, samtidig som den er inspirert av anerkjente og globale rapporteringsstandarder.
Det finnes to ulike nivåer basert på kompleksitet og rapporteringserfaring:
- Entry Level – for de som skal rapportere for første gang;
- Level 1 – for de som allerede har litt erfaring med rapportering.
Hovedfokuset i NSRS er en konsekvensutredning bestående av flere elementer:
1. Vesentlighetsanalyse
2. Sosiale forhold
3. Økonomiske forhold
4. Styringsprofil
5. Ledelsestilnærming
1. Vesentlighetsanalyse
Med vesentlighetsanalysen vil selskaper reflektere over sine betydelige økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser, eller sin materielle innflytelse på beslutningene til interessenter.
Denne delen av analysen består av informasjon om materialer (ikke-fornybare, fornybare, ikke-resirkulerte, resirkulerte materialer), avfall, energi (ikke-fornybare, fornybare energikilder), utslipp og klimagasser (direkte og indirekte klimagassutslipp) som brukes i rapporteringsperioden.
2. Sosiale forhold
De sosiale forholdene fokuserer på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold på arbeidsplassen. Den vil blant annet dekke antall heltidsansatte per kjønn, forholdet mellom grunnlønn og avlønning av kvinner og menn for hver ansattkategori, prosentandel av sykefraværet for rapporteringsperioden, initiativer tatt for å forbedre likestilling og styrke mangfold i arbeidsstyrken, eller menneske- og arbeidstakerrettigheter i forsyningskjeden.
3. Økonomiske forhold
De økonomiske forholdene skal reflektere forholdet til kort- og langsiktig beslutningstaking om bærekraftig virksomhet. Det inkluderer retningslinjer og handlinger for å undersøke og oppmuntre forsyningskjedemedlemmer til å sikre minimal materialbruk, avfall, energiforbruk og utslipp, samt identifisere forretningsmuligheter for andre bærekraftsemner, f.eks. optimal materialbruk og reduksjon i kostnader og miljøpåvirkning. Identifisering og innstilling av tiltak for å kontrollere risiko knyttet til korrupsjonsrisiko i den rapporterende organisasjonen eller leverandørkjeden, bør også inkluderes i analysen.
4. Styringsprofil
Denne delen består av en beskrivelse av hvordan organisasjonen dokumenterer og kommuniserer virksomhetens verdier, prinsipper, standarder og atferdsnormer. Det inkluderer informasjon om personalhåndbok, kvalitetssystem og etiske retningslinjer. Beskrivelse av styringsstrukturen til organisasjonen, inkludert komiteer som støtter beslutningstaking (f.eks. revisjonsutvalg), og om organisasjonen har en fullstendig eller delvis sirkulær forretningsmodell, bør også inkluderes.
5. Ledelsestilnærming
For hvert materielle tema identifisert i punkt 1 (materialer, avfall, energi, utslipp og klimagasser), bør den rapporterende organisasjonen rapportere informasjon om hovedmålet for ledelsestilnærmingen, inkludert en spesifikk tidsramme, og spesifisere den planlagte årlige fremdriften mot å oppnå målet innenfor den angitte rammetiden.
Konsekvensutredningen danner grunnlaget for videre kartlegging av risikoer og muligheter innenfor selskapets driftsområder, samt bidrar til målsetting for den fremtidige ledelsestilnærmingen.
Rapporteringskravene i NSRS er utformet på ulike nivå, slik at organisasjoner kan starte med det mest grunnleggende og gradvis utvide omfanget, kompleksiteten og kvaliteten på rapporteringen. De mer avanserte rapporteringskravene vil komme med tiden. Viktigheten av NSRS er at den oppmuntrer organisasjoner til å fokusere ikke bare på nåværende sosiale og miljømessige fotavtrykk, men også på fremtidig risikobilde. En langsiktig forståelse av de økonomiske, sosiale og miljømessige risikoområdene gir interessenter en mer nøyaktig og omfattende vurdering av organisasjonenas ytelse og fremtidsutsikter.
Les også: Alt om bærekraft for bedrifter
Nytt år, nye muligheter?
I skrivende stund er året snart over, og ny sesong for rapportering om regnskap, åpenhetsloven og likestilling kommer snart. Noen bedrifter har også kunder som skal rapportere etter ESRS.
Ny endringsforskrift: klima og miljø vektes minst 30 % i offentlige anskaffelser
Fra og med 1. januar 2024 kommer en ny endringsforskrift hvor klima og miljø vektes minst 30 % i offentlige anskaffelser. Det vil gjelde for alle anskaffelser med estimert verdi lik eller over NOK 100 000 ekskl. mva. Bakgrunnen for innføring av strengere krav er å redusere anskaffelsens samlede klimafotavtrykk eller miljøpåvirkning.
|
Ny miljøbestemmelse i Forskrift om offentlige anskaffelser § 7-9
|
Sjekkliste for SMB-bedrifter og hva du må ta hensyn til før starten av 2024:
- Tidlig forberedelse
- Begynn å forberede deg i god tid før rapporteringsfrister. Dette gir deg nok tid til å samle nødvendig informasjon og sikre nøyaktigheten og datakvalitet.
- Nøyaktig dokumentasjon
- Systematisert og strukturert innsamling av dokumentasjon nødvendig for bærekraftsrapportering gjør arbeidet ditt enklere og sikrer at du har alt under kontroll. Disse typer dokumenter inkluderer blant annet informasjon om styret, ansattopplysninger, regnskap eller likestillingsdata.
- Interne prosedyrer
- Vær oppmerksom på nye endringer i lovverket for å sikre at dine interne prosedyrer er oppdaterte og inneholder nødvendig informasjon på en strukturert måte.
- Risikovurdering
- Gjennomfør risikovurderinger både internt og eksternt. Det inkluderer innsikt i de negative konsekvensene for menneskerettigheter og arbeidsforhold som er påvirket av virksomhetens aktiviteter eller direkte knyttet til verdikjeden. Hvis nødvendig, vil dette gjøre det mulig for deg å iverksette passende tiltak for å forhindre at mulig risiko gjentar seg.
- Transparens og kommunikasjon
- Sørg for at du kommuniserer innenfor din organisasjon om tiltak og rapporteringsaktiviteter så tydelig og åpent som mulig for å oppfylle kravene i lovverket. Det fremmer ansvarlighet, tillit og transparens, og gir mulighet til å ta passende skritt ved brudd på regelverk knyttet til menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold.
- Offentlige anskaffelser
- Vær oppmerksom på at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minimum 30% i dine offentlige anskaffelser. Disse vil ikke gjelde dersom anskaffelsen etter sin art har et ubetydelig klimafotavtrykk og miljøpåvirkning. Dette må imidlertid også begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
- Samsvar med frister
- Frist for å rapportere til regnskaps- og åpenhetsloven er 30.06. Manglende overholdelse av fristene kan medføre bøter og andre sanksjoner.
- Fra og med 1. januar 2024 må du vektlegge klima- og miljøhensyn minst 30% i dine offentlige anskaffelser.
Få hjelp til bærekraftsrapportering
Azets har eksperter innen bærekraftsrapportering, enten du trenger hjelp med din første bærekraftsrapport eller å forbedre din eksisterende rapport. Vi bistår også med klimaregnskap, etterlevelse av åpenhetsloven, grønn forretningsutvikling og bærekraftig strategi, og er alltid oppdatert på lover og regler! Ta kontakt for en uforpliktende prat.
