Hvordan forebygge psykisk uhelse på arbeidsplassen?

Vær oppmerksom. Vær til stede. Følg opp.

10.oktober er Verdensdagen for psykisk helse. Med denne markeringen setter Helsedirektoratet fokus på mental helse, og har som mål å få flere til å ta godt vare på den psykiske helsen sin. Årets tema er livet under og etter pandemien, og skal belyse hvor verdifulle vi alle er for å forebygge ensomhet og utenforskap for hverandre.

Den psykiske helsen vil bli utfordret gjennom livet. Det å slite psykisk i perioder er normalt, og halvparten av oss har eller vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Nettopp fordi det angår så mange, er det nødvendig at vi er klar over hva vi kan gjøre i hverdagen for å bygge motstandskraft, men også hvilke verktøy vi har for å møte psykiske utfordringer.

Kilde: verdensdagen.no

I dagligtale assosieres ofte psykisk helse med psykiske plager og lidelser, men denne oppfatningen står i sterk kontrast til Verdens Helseorganisasjons (WHO) definisjon:

en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.

Å oppleve mestring, autonomi, tilhørighet, utvikling og vekst, er noen av faktorene som er viktige for helse og trivsel. Også i arbeidslivet.
Å ha en god psykisk helse handler om å ha motstandskraft. De som opplever fellesskap av å ha venner og et nettverk rundt seg, er bedre rustet til å takle store endringer i livet. Sosial støtte er forebyggende, samtidig som det øker sjansen for å søke hjelp når livet butter imot. Sosiologiprofessor Aksel Tjora definerer fellesskap som at det ikke bare er der, men skapes av en handling. Et fellesskap kan være mye, fra pendlere som nikker til hverandre på toget, å chatte i samme nettforum eller møte kollegaer.

Psykisk helse på arbeidsplassen

Psykiske lidelser er en av de største helse- og samfunnsutfordringene vi har i Norge. Enten de måles i kostnader, utbredelse, utgifter til sykepenger eller uføretrygd. I følge Statens Arbeidsmiljøinstitutt oppgir 380 000 arbeidstakere å ha psykiske plager. Halvparten av disse knytter plagene til arbeidsforhold.

Selv om det har blitt større åpenhet rundt psykisk helse, så opplever kun 1 av 3 at det er like lett å snakke om egen psykiske helse som sin fysiske helse. 43% ville aldri fortalt sin arbeidsgiver om de slet psykisk (Kilde: Omnibus Verdensdagen, 2021).

Angst og depresjoner er blant de vanligste årsakene til sykefravær i Norge, og forårsaker mange tapte arbeidsår. Hvorvidt arbeidsgiver greier å ta vare på arbeidstakeren, eller tilrettelegge, kan bety mye for om arbeidstakeren greier å stå i jobb i denne tiden. Ved psykisk sykdom kan det være behov for å være borte fra arbeidet, men forskning viser at angst og depresjoner ofte forverres ved fravær, og gradert tilstedeværelse er bedre enn fullt sykefravær. Hva betyr dette? Jo at arbeid i noen tilfeller kan være en god medisin.

Det å tørre å ta den vanskelige samtalen med den ansatte ved mistanke om psykiske vansker, kan av og til være nok til å snu en krevende situasjon. Målet for samtalen må være å legge til rette slik at arbeidstaker kanskje kan unngå sykmelding. Kanskje det kan være tilstrekkelig at den ansatte skjermes for enkelte arbeidsoppgaver, eller kan komme senere på jobb i en periode? Om en slik tilrettelegging ikke er nok, kan en gradert sykmelding være et annet virkemiddel. Ved en gradert sykemelding kan arbeidstakeren jobbe i redusert tempo, ha redusert arbeidsdag eller ha mulighet for andre nødvendige tilpasninger.

Sammen må arbeidstaker og arbeidsgiver finne en tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsoppgaver. Det er en plikt for arbeidsgiver å tilrettelegge og for arbeidstaker å medvirke i henhold til Arbeidsmiljøloven (AML) § 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid / § 4-6. Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.

“Som arbeidsgiver har du plikt til å vurdere og sette i verk:

• generelle tilretteleggingstiltak for alle arbeidstakere i virksomheten
• generelle tilretteleggingstiltak for den enkelte arbeidstakeren
• særskilte tilretteleggingstiltak for alle med redusert arbeidsevne som står i fare for å bli sykmeldt eller som er blitt sykmeldt”

(Kilde: Arbeidstilsynet.no)

Etter å ha sett på mulighetene for tilrettelegging er neste skritt å informere behandlende lege om mulighetsrommet. Legen vil deretter avgjøre rett gradering.

Noen blir sykmeldt på grunn av jobben

¼ av plagene blant norske yrkesaktive kunne vært unngått dersom kjente risikofaktorer i arbeidsmiljøet hadde vært eliminert.

(Kilde: STAMI.no)

Faktorer ved arbeidsplassen som for eksempel rollekonflikt, høye krav i kombinasjon med lav jobbkontroll og høye kvantitative krav kan gi stressreaksjoner, og når de opprettholdes av grubling og bekymring, gi risiko for stressreaksjoner i form av fysiske og psykiske plager og lidelser.

Flere nylige studier fra blant annet Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser hvordan psykososiale sider ved arbeidsplassen kan påvirke den psykiske helsen vår. Ansatte kan oppleve uro, nedstemthet, eller søvnproblemer på grunn av arbeidsforholdene. Årsaker som omstilling, nedbemanning, konflikter eller andre faktorer til stress kan ligge bak. Om arbeidsmiljøforhold resulterer i sykefravær har du som arbeidsgiver ansvar for å ta tak i situasjonen. Som ansatt har man også selv ansvar for å si i fra om man blir syk av arbeidsforholdene.

Forebygging på arbeidsplassen

Jobben vår er en stor del av livet og hverdagen. Hvordan vi trives på jobb og har det på fritiden henger ofte sammen. Vi tilbringer mye tid på jobb, og derfor er forholdene på arbeidsplassen viktig for vår psykiske helse. 96% oppgir at jobb er viktig for den mentale helsen, ifølge TNS Gallup. Bare familie og hjem er viktigere.

Opplever vi mestring og føler oss verdsatte i jobben, trives vi. Et arbeidssted hvor det er høy trivsel har typisk færre sykemeldte og bedre arbeidsmiljø.

Noe av det viktigste man gjør mot psykisk sykdom er i tiden man er frisk

Kaveh Rashidi, 2020

Arbeidsmiljøloven stiller krav til vårt fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Organisering, ledelse, tilrettelegging, arbeidstidsordninger m.m. skal være slik at de forhindrer at vi utsettes for uheldige belastninger. Et godt arbeidsmiljø kan til og med beskytte mot psykiske plager og bidra til bedre psykisk helse. Arbeid i seg selv gir oss struktur, tilhørighet, mestringsfølelse og økt selvfølelse.

En god oppskrift er en god balanse mellom krav og kontroll på arbeidsplassen. I tillegg viser tiltak som direkte styrker psykisk helse en bedre avkastning. McDaid m.fl. sin forskning konkluderte i 2017 med at 2,4 ganger investeringskostnadene er innspart på to år.

Ettersom sykefravær med bakgrunn i psykiske lidelser kan bli langvarig, oppfordrer vi til å ta tak tidlig. Du bør også jobbe forebyggende.

Les også: Hva teller i krevende samtaler med ansatte?

Vil du ha råd og tips om hvordan du kan komme tidlig i dialog, hjelp til å stille gode spørsmål ved mistanke om psykisk sykdom, eller jobbe godt forebyggende med arbeidsmiljøet? Ta kontakt med våre rådgivere i HR Advisory på: azets.hr.kunde@azets.com