Hva er forsvarlig egenkapital og likviditet?
Driver du selskap bygger du hele tiden opp økonomiske forpliktelser som du må oppfylle. I det en ansatt begynner å jobbe den første dagen i en måned, skylder du vedkommende penger. Lønnen skal først betales ut et par uker etter at måneden er over. Deretter skal du betale inn skattetrekket som følger terminer og ikke måneder. Så kommer siste regning påfølgende år, når feriepenger skal utbetales.
Akkurat det samme ser vi når vi kjøper varer hos våre leverandører. Vi får varen levert og vi har pådratt oss en forpliktelse i form av en faktura med betalingsfrist. Vår vare eller tjeneste blir igjen solgt og vi pådrar oss en forpliktelse overfor myndighetene når merverdiavgiften skal betales terminvis. I noen tilfeller har vi ikke penger til å følge opp en forpliktelse og da kan vi låne penger i en periode. Da pådrar vi oss også en forpliktelse til å betale tilbake en gang i fremtiden og vi forplikter oss til å betale en kostnad i form av renter.
Hvis vi ser dette bildet i en større målestokk, kan mye gå galt. Hvis flere brikker i dette store puslespillet lar være å følge opp sine forpliktelser, får vi en dominoeffekt som kan være vanskelig å stoppe.
Derfor har myndighetene bygget opp et vern gjennom lovgivningen, inkludert krav om forsvarlig egenkapital og forsvarlig likviditet.
Hvem har ansvaret for at selskapet har forsvarlig egenkapital og likviditet?
Kravene om forsvarlig egenkapital og likviditet stilles til selskapet, og det er styret og daglig leder som står ansvarlig. Helt spesifikt har styret ansvar gjennom tilsynsplikt og handlingsplikt hvor de blant annet skal føre tilsyn med selskapets egenkapital og likviditet. Er den ikke forsvarlig skal det iverksettes tiltak.
Å ikke følge opp denne plikten er noe av det mest alvorlige et styre kan unnlate å gjøre. Loven er laget nettopp for å skape et vern for leverandører og ansatte i selskapet og for myndighetene som henter inn ulike skatter til fellesskapet. Har selskapet tilstrekkelig egenkapital og likviditet, gir det en trygghet for andre å handle med selskapet, en trygghet for å jobbe i selskapet og en trygghet for samfunnet ved at skatt og avgift blir betalt.
Webinar | Økonomisk rapportering til styret
Azets Styreportal | Styrearbeid effektivt og sikkert i en digital løsning
Hva er egenkapital og likviditet?
En vanlig definisjon av egenkapital er den delen av kapitalen som eierne i virksomheten har skutt inn selv, og/eller som er opptjent gjennom drift og reinvestert i bedriften. Egenkapital kan også beskrives som en virksomhetens eiendeler minus gjeld.
Likviditet er et uttrykk for bedriftens evne til å betale for seg og de kortsiktige betalingsforpliktelsene. Likviditet regnes ut på bakgrunn av kontanter og beholdninger, som lett kan omsettes delt på kortsiktig gjeld.
10 tips til økonomisk rapportering for ledelse og styret
Forsvarlig egenkapital og likviditet er en vurderingssak
Hva forsvarlig egenkapital og likviditet er, er ikke et absolutt tall. Det er en skjønnsmessig vurdering ut fra hva slags type selskap det er snakk om, hvilken bransje, hvor høy risiko det er i selskapet og omfanget av virksomheten. I lys av dette er det også vesentlig å kontinuerlig se på endringene i likviditet og egenkapital.
Vi anbefaler både ledelse og styre å sette seg godt inn i regnskapsrapportene og selskapets nøkkeltall. Bruk regnskapsføreren som en sparringspartner for å forstå hva egenkapital og likviditetsgrad egentlig betyr. I Azets gjør vi også en økonomisk helsesjekk, som er en grundig analyse av selskapets økonomiske stilling og hva som ligger bak nøkkeltallene. Den gir god innsikt og gjør styret og ledelse i stand til å foreta en god vurdering av selskapets egenkapital og likviditet.
Les også: Alt du trenger å vite om likviditet
Sitter du med flere spørsmål?
Trenger du hjelp til å forstå lovkrav, til å sette sammen gode rapporter eller hjelp til likviditetsstyring? Ta kontakt for en uforpliktende prat.
