Mange er kjent med begrepet integrasjon og har allerede foretatt investeringer på området. Men vet man egentlig hva integrasjon består av, og hvorfor det er så viktig i dagens teknologiske tid?
Vi hopper over defineringen av integrasjon som konsept - for det tror vi er godt etablert i dagens marked. Det vi derimot kan forklare, er de ulike typene integrasjoner. Hva er egentlig forskjellene, og hva er den mest optimale veien å gå?
Du har kanskje fått lagd en filbasert integrasjon mellom to systemer de seneste årene? Dette er ofte en behagelig beslutning å lande på, ettersom det ofte kan gjøres relativt kostnadseffektivt, og fordi man da bare vil ha behov for å lage integrasjon i den éne av to retninger. Men hva om det finnes noe enda bedre?
En integrasjon av typen over kalles gjerne en systemintegrasjon. Denne baserer seg på at det er teknisk mulig å overføre data fra ett system til det neste - men gjerne ved hjelp av noe manuell håndtering i løpet av prosessen (f.eks. eksport/import av fil).
Dagens programvareløsninger utvikles ofte med muligheter for å benytte seg av et API (Application Programming Interface). Dette er også et begrep som har blitt kastet rundt som en “smart vei å gå” - uten at man kanskje er helt trygg på hva det betyr.
Et API gjør det mulig å lage en applikasjonsintegrasjon. Dette er en integrasjon som kan handle helt uten menneskelig “trigging” eller aktivering. Den jobber basert på fastsatte kriterium og tidsbetingelser.
Gevinsten med API-integrasjon
En viktig årsak for deg når du skal fornye systemer bør være å få et teknologisk løft - enten du anskaffer egne bransjesystemer, økonomisystemer eller andre systemer. Men sannheten er at det er ikke et teknologisk løft bare fordi man går til anskaffelse av et nytt system med et nytt navn. For å ha teknologisk løft krever det en omstilling også i infrastrukturens operasjonelle kraft, i tillegg til det åpenbare endringsbehovet i organisasjonen. Sistnevnte påvirkes direkte av systemers evne til å selv utføre og samhandle.
Det er mulig å hente frem data som kan vise til hvor mye tid man kan frigjøre ved hjelp av å la systemer håndtere prosesser som man ellers ville ha benyttet årsverk til å utføre.
I Azets har vi en egen IT-sjekk som kan bidra til å avdekke hva som ligger i potten.
Et annet godt argument for å sette opp en integrasjon med full styring av maskin er at man eliminerer risikoen menneskelig ansvar for overføring av data fører med seg. En integrasjon med betingelser vil ikke kunne gjøre de samme feilene hvis forutsetningene er skissert riktig.
Spørsmålet du må stille deg er: Hvordan ser fremtidsutsiktene ut justert for teknisk gjeld? Lønner det seg å ikke gå for gull når du skal foreta en stor virksomhetsinvestering?
Så hva bør du gjøre?
Det første du bør gjøre er å se gjennom kostnadsbildet du til dags dato har tilknyttet systemene dine og deres kommunikasjon (eller ikke-kommunikasjon). Disse direkte kostnadene er lettest å måle.
De indirekte kostnadene er vanskeligere. Disse går på hvor mye tid som går med til å utføre arbeid som en maskin lett kunne utført istedenfor.
Sammenlign dette med hva det ville vært mulig å utrette. Dersom alle indirekte kostnader heller kunne blitt direkte verdiskapning, gjennom å forflytte tid brukt på systembasert utførelse over til ren kundeutvikling, hvordan blir regnskapet da?
Det koster selvsagt å anskaffe en integrasjon. Men kortsiktig gjeld vs. langsiktig fortjeneste er et tydelig mantra blant mange av våre kunder som reviderer sine tekniske sammensetninger i dag.
Azets har lang erfaring med både utvikling og rådgivning tilknyttet tekniske integrasjoner. I Azets Technology skriver vi daglig på nye løsninger som knytter sammen skybaserte regnskapssystemer med bransjesystemer, ordregeneratorer med lagersystemer, og mye mer.
Vi har også et stort fokus på digitalisering av ordre og faktura, som i aller høyeste grad er med på å øke både kvaliteten og hastigheten på omløp.
Har du et verdiøkning-sug i magen nå? Ta kontakt med oss, så finner vi sammen riktig vei for akkurat deg.
