Investor­henvendelse - hva gjør vi nå?

Strategi og ledelse | 16.04.2021

av Martin Grønning

Har dere mottatt et bud på selskapet? Er det ingen arvinger som ønsker å overta driften? Ønsker dere å vokse gjennom oppkjøp? Hva skal man foreta seg i slike situasjoner og hvor starter man?

Spørsmålene er mange, men det er ikke alltid like enkelt å sette to streker under svarene. Ofte får man også kun èn sjanse, så det kan lønne seg å være godt forberedt. Aktivitetsnivået for kjøp og salg av selskaper er økende - og eiere, styremedlemmer og ledere bør ha et aktivt forhold til tematikken.

 

Markedet for oppkjøp

Antall registrerte aksjeselskaper i Norge har økt med ca. 75 % siden 2008. Noe av økningen kan forklares med oppblomstringen av holdingselskaper i perioden, samt reduksjonen i minste tillatte aksjekapital fra NOK 100 000 til NOK 30 000. Andre faktorer er et sterkt fokus på gründere, gode offentlige støtteordninger for nyetableringer, nye forretningsmodeller, teknologisk utvikling og digitalisering, fortsatt sterk velstandsutvikling og et sikkerhetsnett som gjør at flere tør å satse på egen hånd. Markedet for tilgjengelige kjøpsobjekter er med andre ord historisk høyt.

Den norske median-aksjonæren er mellom 50 og 55 år gammel. Justerer vi for egenkapitalverdier er medianalderen 60+. Selv om gjennomsnittsalderen har gått noe ned de siste årene, har det aldri før vært flere “voksne” majoritetsaksjonærer i Norge. Dette indikerer at vi står overfor mange generasjonsskifter i tiden fremover, med eller uten arvinger.

Bedrifter har "evig" perspektiv - eierskap er midlertidig

Vi har en forventning om økt aktivitetsnivå fremover som følge av:

  1. Rekordstort antall selskaper med aldrende majoritetseier
  2. Neste generasjon vil gå sin egen vei, eller at dagens eier ønsker å etterlate penger i stedet for aksjer
  3. Kvinner og yngre vil trolig fortsette å øke både tilbud og etterspørsel for eierskap fremover
  4. Vedvarende konsolidering i flere bransjer
  5. Flere finansielle aktører
  6. Stadig viktigere del av industrielle virksomheters vekststrategi

Bli med på webinar om kjøp og salg av selskaper

Investorhenvendelser: 2 situasjoner - 4 perspektiver

Transaksjoner mellom uavhengige parter kan på generelt grunnlag deles inn i to type situasjoner, avhengig av hvem som er hhv. initiativtaker og beslutningstaker:

  1. Oppkjøpssituasjonen, hvor Kjøper er initiativtaker og Selger er beslutningstaker
  2. Salgssituasjonen, hvor Selger er initiativtager og Kjøper er beslutningstaker

Oppkjøpssituasjonen kjennetegnes typisk av at Kjøper har god tid til forberedelser, og gjerne har utarbeidet en fullstendig oppkjøpsplan, mens Selger har opplevelsen av at henvendelsen kommer brått på. I tillegg vil Kjøper ofte ha større ressurser og fortrinn knyttet til kompetanse/erfaring med transaksjoner, som videre påvirker maktbalansen mellom partene. 

Slikt sett, stiller Selger ofte svakt allerede fra start av i en oppkjøpssituasjon, spesielt dersom Selger ikke er forberedt. Dog, har Selger kontroll på situasjonen i den forstand at man kan velge å takke ja eller gå fra bordet, men det kan være kostbart og ikke realisere det fulle potensialet av en transaksjonsmulighet som følge av manglende forberedelser. Man selger som regel kun èn gang i livet.

Salgssituasjonen kjennetegnes typisk av at Selger har hatt god tid til forberedelser, og gjerne gjennom en prosess som har vokst frem over flere år. Dog, ser vi mange eksempler på at slike forberedelser kommer i gang for sent. Dersom det ikke finnes arvinger som ønsker å ta over eierskapet, bør man på et tidlig tidspunkt planlegge hvordan aksjene kan konverteres til kontanter gjennom en transaksjon. Hva er Selskapet verdt? Hvem kan være kjøper? Hvordan skal man gå frem? Disse spørsmålene, og flere til, bør være besvart i en velfundert salgsplan i forkant av henvendelsen til potensielle Kjøpere. 

Kjøpere som mottar forespørsel om investeringsmuligheten har som regel dårlig tid, og bør umiddelbart orientere seg om det aktuelle selskapet passer inn i deres strategi, om man har de nødvendige ressursene tilgjengelig, om Selgers forventninger er realistiske og om det er konkurranse fra andre potensielle Kjøpere.

Under ser du en nærmere oversikt over de ulike perspektivene med tilhørende elementer.

Oppkjøpssituasjonen

Kjøpers perspektiv (som har tid til forberedelser)

  • Analyse av marked og oppkjøpskandidater
  • Oppkjøpsplan - som inkluderer:
    • Mål og strategi for oppkjøpet
    • Analyse av forretningsmodell, teknologi, team, kunder, vekstpotensiale, mulige synergier med mer
    • Verdivurdering og investeringsanalyse
    • Ønsket transaksjonsstruktur (aksjer/innmat, hele/deler)
    • Finansiering og oppgjørsform
    • Forhandlingsstrategi (budstrategi, LOI, eksklusivitet etc.)
    • Tidslinje og gjennomføringsplan
  • Direkte kontakt eller via tredjepart/felles nettverk?
  • Transaksjonsstøtte, due diligence, avtaleverk

Selgers perspektiv (som ikke har tid til forberedelser)

  • Innledende vurderinger
    • Er det interessant å forfølge videre? Finnes det alternative kjøpere?
    • Hvem er kjøper og hvor seriøs fremstår henvendelsen?
    • Hva er kjøpers intensjoner og planer?
    • Hvordan er kommunikasjonen og "kjemien"?
    • Har kjøper evne finansielt?
  • Dersom aktuelt:
    • Verdivurdering
    • Innledende møte og forhandlinger
    • Vurdering av bud, oppgjørsform, transaksjonsstruktur, garantiforpliktelser, skattemessige konsekvenser og så videre
    • Sluttforhandlinger
  • Transaksjonsstøtte, due diligence, avtaleverk

 

Salgssituasjonen

Kjøpers perspektiv (som ikke har tid til forberedelser)

  • Innledende vurderinger:
    • Er det interessant å forfølge videre?
    • Overordnet analyse av selger og eventuelt prospekt
    • Passer dette inn i vår strategi og situasjon?
    • Hvordan er kommunikasjonen og "kjemien"?
    • Avdekke prisforventinger, konkurransesituasjon og tidslinje
  • Dersom aktuelt: 
    • Oppkjøpsplan tilpasset situasjon, konkurransesituasjon og tidslinje
  • Transaksjonsstøtte, due diligence, avtaleverk

Selgers perspektiv (som har tid til forberedelser)

  • Salgsplan som inkluderer: 
    • Eiernes/selskapets mål for salget. Hvorfor er objektet interessant?
    • Eventuelt vendor due diligence
    • Hvem skal selges og hvor mye? Eiernes rolle?
    • Identifisere oppkjøpskandidater
    • Markedsføring og salgsmateriell
    • Verdivurdering og prisforventning
    • Ønsket transaksjonsstruktur og oppgjørsform
    • Forhandlingsstrategi, budformular, synergier med mer
    • Tidslinje og gjennomføringsplan
  • Direkte kontakt eller via tredjepart/felles nettverk?
  • Innledende selskapspresentasjon og forhandlinger
  • Vurdering av bud, transaksjonsstruktur, oppgjørsform, garantiforpliktelser, skatt og så videre
  • Sluttforhandlinger, transaksjonsstøtte, avtaleverk

 

Enten du er selger eller kjøper er det viktig med forståelse for de ulike perspektivene på begge sider av bordet. Dette gjør deg bedre i stand til å lykkes i forhandlinger, og videre gjennomføring og implementering av en transaksjon.

Ta gjerne kontakt med oss i Azets om du planlegger/er i prosess om å kjøpe eller selge et selskap (generasjonsskifte inkludert), eller om du ønsker å diskutere problemstillinger eller muligheter tilknyttet denne tematikken.

Les mer om våre tjenester

post author

Om Martin Grønning

Martin har mastergrad i økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen i Trondheim, med spesialisering innenfor økonomistyring, investering og finansiering. Han har mange års erfaring som rådgiver knyttet til kjøp og salg av virksomheter, investeringer, verdivurderinger, finansiell analyse, økonomistyring og forretningsutvikling. Martin var tidligere rådgiver i Azets.