Kunstig intelligens – ekte ledelse

Kunstig intelligens blir ikke kalt den nye elektrisiteten uten grunn. Lovnaden til denne teknologien er at den skal kunne frembringe like store effektiviseringsgevinster som da industrien koblet sine anlegg på strøm i den andre industrielle revolusjon på slutten av 1800-tallet.

Likhetene mellom kunstig intelligens og elektrisitet er til stede. Begge gir ny kraft til forretningsprosesser ved å redusere energibehovet for ulike ledd i en produksjon- eller verdikjede. Men der strømtilførsel forårsaket en tilnærmet lineær forskyvning av manuell og mekanisk arbeidskraft, er kunstig intelligens potensielle innvirkning på næringslivet mer kompleks og gjennomgripende. Og der strøm kunne kobles inn i en produksjonsprosess og skape mer verdi ved å slå på en bryter, krever kunstig intelligens ledelse for å komme til sin rett.

Dette er utfordringen

MIT-professoren Erik Brynjolfsson sier dette om hva som forhindrer en raskere implementering av kunstig intelligens i virksomheter, i et nylig intervju i The Wall Street Journal (3.1.18):

Det er ikke fordi teknologien sakker akterut. Det handler i realiteten om organisatoriske aspekt, kultur og den parallelle utviklingen av forretningsprosesser som tar mye lengre tid.

Med andre ord – implementering av kunstig intelligens handler om ledelse.

Ekte ledelse

Ledelse i seg selv kommer neppe til å bli automatisert med det første.

Men de lederne som greier å benytte seg av kunstig intelligens i sine virksomheter, vil trolig erstatte de som ikke gjør det.

Så, hvilke lederferdigheter er nødvendige for et vellykket paradigmeskifte?

Jeg tror at de lederne som evner å kombinere den rette miksen av innsikt i teknologi, empati og forretningsforståelse har de beste forutsetningene for en vellykket innføring av ny teknologi. For å ta det siste først; forretningsforståelsen er vesentlig fordi kunstig intelligens er velegnet til å erstatte eller automatisere enkelte forretningsprosesser. Det er et primært mål for enhver leder er å ha kontroll på hvordan forretningsprosessene i egen virksomhet henger sammen, og identifisere mulige og egnede mål for automatisering. Men ekte ledelse handler om noe mer enn gode analytiske ferdigheter og kompetent forretningsforståelse. Autentisk ledelse handler om menneskelig innsikt, evnen til å sette seg inn i andres situasjon og å forstå samspillet mellom de tekniske og menneskelige ressursene på arbeidsplassen.

Kunstig intelligens

I prosesser hvor man forsøker å erstatte menneskelig innsats med maskinlæring, må man i første omgang forsterke atferds- og oppgaveformalisering hos ansatte. Dette ligger i den kunstige intelligensens natur; algoritmene krever velsorterte data for å levere et godt sluttprodukt. Den innledende fasen av automatisering, det vil si strømlinjeforming av arbeidsoppgaver og sortering av informasjon etter bestemte protokoller, krever at man i stor grad formaliserer de ansattes oppgaver. Dette for å redusere uønsket støy i datagrunnlaget – som er selve fundamentet i automatiseringsprosessen.

Det er forsket en god del på virkningen av atferds- og oppgaveformalisering i virksomheter, og funnene er alt annet enn oppløftende. Høy grad av atferdsregulering er knyttet til redusert indre motivasjon, mistrivsel, motstand mot innovasjon og høyere grad av fravær og turnover. I sin utmerkede bok «Strategisk kompetanseledelse» peker professor Linda Lai nettopp på dette, og hun kommer med følgende utsagn:

I en kompetansebasert organisasjon er det også en grense for hvor langt standardiseringen av oppgaver kan gå – uten at man samtidig uttrykker at det ikke lenger er behov for menneskelig kompetanse og vurderingsevne.

I dette ligger det en krevende utfordring som i sitt vesen er grunnleggende annerledes enn tidligere industrielle revolusjoner verden har gjennomgått de siste hundre år*. Forskjellen ligger i det høye kompetansenivået som nå er gjenstand for en omveltning vi bare såvidt ser konturene av. På terskelen av den fjerde industrielle revolusjon, som mange mener kommer til å anføres av kunstig intelligens, er det ikke bare produksjonsarbeidere som rammes. Kompetanseintensive yrker innen helse, juss og regnskap vil også bli kraftig berørt.

Er du en empatisk leder?

Det er her betydningen av empatiske ledere kommer inn. Empati er grunnlaget for den form for fintfølende kommunikasjon som kan imøtegå den krevende utfordringen som ligger i utsagnet fra Linda Lai ovenfor. Utfordringen er å igangsette en endringsprosess som krever en sterk grad av standardisering, uten at man samtidig kommuniserer at kompetanse og vurderingsevne ikke lenger behøves.

Dette krever ledere som besitter en troika av ferdigheter – teknologikunnskap, forretningsforståelse og empati.

Sistnevnte mener jeg er en kritisk ferdighet. Hvordan skal man ellers klare å forankre og implementere et krevende endringsprosjekt som i sin essens truer arbeidsplasser og i enkelte arbeidsprosesser fjerner menneskelig involvering totalt?

Samtidig: kompetanse og vurderingsevne kommer likevel til å være kritisk nødvendig for at den kunstige intelligensen skal kunne integreres side om side med oss mennesker.

I 2008 startet oppfinner og fremtidstenker Ray Kurtzweil og fysiker Peter Diamandis Singularity University. Misjonen for dette universitetet er å samle, utdanne og inspirere ledere som streber etter å forstå og muliggjøre utvikling av eksponentielle teknologier som søker å løse menneskehetens største utfordringer. Peter Diamandis, utøvende styreleder, har stor tro på betydningen av menneskelig kompetanse i startfasen av kunstig intelligens. Han vektlegger betydningen av kunstig intelligens og dets evne til å gi gode svar på komplekse arbeidsprosesser bevæpnet med store mengder data. Samtidig poengterer han at kunstig intelligens fremdeles og i mange år fremover ikke vil være i stand til å stille de riktige spørsmålene.

Til det trenger vi fremdeles helt avgjørende menneskelig kompetanse i form av nysgjerrighet, innsikt, kreativitet og vurderingsevne.

Ikke sant?**

*Ved innføringen av elektrisitet skjedde det også en forskyvning av arbeidskraft som ble gjort overflødig. Forskyvningen skjedde hovedsakelig innen industrien for samlebånd og masseproduksjon. det tok relativt lang tid å iverksette globalt og hadde en rekke helsegevinster ved bortfall av direkte farlige arbeidsoppgaver. Elektrisitetens inntog i industrien gikk primært ut over såkalt «blue-collar workers», slik også globalisering har gjort kort prosess med de samme jobbene i USA det siste tiåret.

**Et spørsmål som rettes til en fremtidig kunstig intelligens som forhåpentligvis de neste 10-15 årene kommer til å svare et rungende «ja» på dette spørsmålet. Utover den tidshorisonten gis ingen garanti.