I en tid hvor klimautfordringer og press på naturressurser blir stadig mer akutt, står sirkulær økonomi som et bærekraftig svar på hvordan vi kan tilpasse oss en ny økonomisk modell. Denne tilnærmingen handler om å bryte med den tradisjonelle lineære økonomien – hvor produkter lages, brukes, og kastes – og i stedet omfavne en syklisk modell der ressurser bevares i kretsløpet så lenge som mulig.
Gjennom innovasjon, effektiv ressursutnyttelse og strengere reguleringer fra både EU og norske myndigheter, ligger det et stort potensial for bedrifter til å skape verdier som bidrar til både økonomisk vekst og en mer bærekraftig fremtid. Denne artikkelen gir et innblikk i de viktigste reguleringene rundt sirkulær økonomi og hvorfor dette blir avgjørende for bedrifters lønnsomhet og konkurransekraft fremover. Les mer om viktige definisjoner rundt sirkulær økonomi her.
Økt fokus på ressursbruk og sirkulær økonomi i rapporteringsrammeverk
I dag er det bare offentlige avfallsaktører i Norge som må rapportere hvor mye avfall de samler inn, gjenbruker og resirkulerer. Denne informasjonen sendes inn via KOSTRA og publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB), men de private aktørene, som håndterer rundt 80 % av alt avfall, har ingen slike krav ennå. Dette skaper et stort hull i dataene. Flere forskningsprosjekter har påpekt at mangelen på tall fra private aktører gjør det vanskelig å få en fullstendig oversikt over avfallshåndteringen i Norge.
Men ting er i ferd med å endre seg. I 2021 lanserte regjeringen Norges handlingsplan for sirkulær økonomi. Målet er å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi, hvor vi bruker ressurser mer effektivt og reduserer miljøpåvirkningen. Planen skal hjelpe Norge med å nå både nasjonale og internasjonale klimamål. Den fokuserer på å redusere avfall, øke resirkuleringen og skape flere grønne jobber gjennom tiltak som fremmer gjenbruk, reparasjon og resirkulering, spesielt i bygg- og anleggssektoren, maritim sektor og tekstilindustrien.
Planen legger også stor vekt på å designe produkter som er enklere å reparere og gjenbruke, samt forbedre systemene for avfallshåndtering slik at flere materialer kan resirkuleres. Et viktig mål er å redusere Norges forbruk av nye ressurser og styrke konkurransekraften gjennom grønn innovasjon. Handlingsplanen krever også mer samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og forskere for å utvikle nye forretningsmodeller og teknologier som støtter en sirkulær økonomi.
Selv om dagens rapporteringskrav bare gjelder offentlige aktører, kan det bli aktuelt med lignende krav for private aktører i fremtiden. Dette vil bidra til et mer komplett og pålitelig datagrunnlag for sirkulær økonomi i Norge. I tillegg kommer det flere krav både nasjonalt og i Europa som vil kreve mer data om blant annet sirkulær økonomi.
LES: Del 1 av bloggen om sirkulær økonomi
EU krav for rapportering på sirkulær økonomi
CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) krever at store selskaper og børsnoterte små og mellomstore bedrifter rapporterer om bærekraftsprestasjoner, inkludert bruk av naturressurser, sirkulær økonomi og påvirkning på biodiversitet og økosystemer. Dette direktivet vil kreve omfattende data om ressursbruk, avfallsreduksjon, gjenvinningsgrad, og produkters levetid.
ESRS (European Sustainability Reporting Standards) og LSME (Large and Small-Medium Enterprises) stiller detaljerte krav til hvordan selskaper skal rapportere på områder som biodiversitet, ressursbruk og sirkulær økonomi. Rapporteringen må dekke en rekke aspekter som fremmer bærekraftig forvaltning av naturressurser og redusert miljøpåvirkning.
Her ser dere noen subområder som det kan bli vesentlig å rapportere på basert på selskapets hovedaktiviter;
- Påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer
- Forvaltning av områder med høyt biologisk mangfold
- Restaurering og kompensasjonstiltak
- Risikoer knyttet til biologisk mangfold
- Bærekraftige praksiser for naturressursbruk
- Strategier for ansvarlig bruk av naturressurser.
- Bruk av naturressurser og materialer
- Kartlegging av ressursbruk og kilder til materialer.
- Sirkulær økonomi-praksiser
- Implementering av gjenbruk, resirkulering og reparasjon.
- Avfallsminimering og avfallshåndtering
- Samarbeid for å utvikle løsninger som fremmer sirkularitet.
- Reduksjon av miljøpåvirkning gjennom ressursforbruk
- Sikring av sirkulær flyt av materialer i verdikjeden.
- Etablering av mål for å forbedre ressursutnyttelse og sirkularitet.
- Fremme av bærekraftige metoder i landbruk og skogbruk.
- Engasjement med lokalsamfunn og interessenter
- Involvering av lokalsamfunn i bærekraftige tiltak.
- Data og rapporteringssystemer for biologisk mangfold
- Etablering av systemer for å samle inn og rapportere på biodiversitet og ressursbruk.
Når EU-kravene om rapportering på sirkulær økonomi i henhold til CSRD og ESRS trer i kraft, kan norske selskaper møte ekstra utfordringer med å samle og rapportere data på en måte som er sammenlignbar med resten av Europa. Mangelen på nasjonale benchmark-data og offentlig tilgjengelige industristandarder kan gjøre det vanskeligere for norske selskaper å måle seg opp mot EU-gjennomsnitt og følge beste praksis.
Dette kan også føre til at norske selskaper blir mer avhengige av nye og forbedrede nasjonale statistikk- og rapporteringssystemer. For å møte EU-kravene effektivt, vil det derfor være nødvendig at både norske myndigheter og industrien utvikler standarder og rapporteringskrav som kan bidra til at norske selskaper lettere kan sammenligne seg med andre europeiske selskaper.
ISO-standarder for sirkulær økonomi
For å hjelpe bedrifter med å ta i bruk sirkulær økonomi, har ISO (International Organization for Standardization) laget noen standarder, blant annet ISO 59004 og ISO 59010.
ISO 59004 gir en overordnet ramme for hvordan bedrifter kan innføre sirkulær økonomi i sine operasjoner. Denne standarden handler om de endringene som trengs for å integrere sirkulære prinsipper i hele verdikjeden. Den viser hvordan bedrifter kan vurdere sitt potensial for ressurseffektivisering og skape verdier ved å redesigne forretningsmodeller for å støtte gjenbruk og resirkulering. Den gir også retningslinjer for hvordan bedrifter kan overvåke, måle og rapportere effekten av disse endringene på ressursbruk, miljøpåvirkning og økonomisk ytelse.
ISO 59010 går mer i detalj på hvordan bedrifter kan optimalisere prosesser og infrastruktur for sirkulær økonomi. Denne standarden gir praktiske metoder for å forbedre resirkulering, gjenbruk og bruk av sekundære materialer. Den inkluderer retningslinjer for teknologisk oppgradering og prosessoptimalisering med fokus på å redusere sløsing og forlenge produkters levetid. ISO 59010 fokuserer også på logistikk og designprinsipper som gjør det enklere å gjenbruke materialer gjennom hele livssyklusen til et produkt.
Ved å følge disse standardene, kan bedrifter sikre at overgangen til en sirkulær økonomi skjer på en systematisk og målbar måte. Dette inkluderer utvikling av indikatorer for ressurseffektivitet, som gir innsikt i hvor mye materiale som gjenvinnes, hvor mye energi som spares, og hvordan produkters levetid kan forlenges. Dette gjør det lettere å sammenligne resultatene med globale standarder og drive forbedring over tid.
Disse standardene gir også bedrifter verktøy for å kommunisere sin innsats og fremgang til både interne og eksterne interessenter, inkludert kunder, leverandører og investorer. Dette kan forbedre både omdømme og konkurranseevne.
Andre rapporteringsområder rundt sirkulær økonomi
EU-taksonomien
- Formål: EU-taksonomien er et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses som bærekraftige. Hovedmålet er å støtte grønn finansiering og tilrettelegge for en overgang til en sirkulær økonomi.
- Innhold: Bedrifter må dokumentere hvordan deres aktiviteter bidrar til bærekraftige mål som gjenbruk av ressurser og reduksjon av avfall. Bedrifter som oppfyller taksonomikriteriene, kan lettere tiltrekke seg grønn kapital og oppfylle krav fra investorer som prioriterer bærekraft.
- Hvordan støtter den sirkulær økonomi? Taksonomien definerer og fremmer økonomiske aktiviteter og har et eget mål for sirkulær økonomi i henhold til å redusere miljøbelastning og støtter sirkulære prinsipper som ressursutnyttelse, gjenvinning og sirkulære forretningsmodeller.
- Implementeringstidspunkt: Trinnvis implementert fra 2022, med ytterligere utvikling gjennom 2025.
EUs emballasjedirektiv (Packaging and Packaging Waste Directive, PPWD)
- Formål: Direktivet fokuserer på å redusere emballasjeavfall i Europa, med mål om å sikre at all emballasje som brukes, kan resirkuleres, gjenbrukes eller materialgjenvinnes.
- Innhold: PPWD setter minimumsstandarder for materialer i emballasje og krav til design for økt resirkulerbarhet. Det dekker også produktmerking for gjenvinning og restriksjoner på bruk av engangsplast.
- Hvordan støtter den sirkulær økonomi? Direktivet fremmer materialgjenvinning, redusert forbruk av engangsemballasje og oppmuntrer til gjenbruk, som er sentrale elementer i en sirkulær økonomi.
- Implementeringstidspunkt: Direktivet er gjeldende i EU og oppdateres fortløpende. Nye revisjoner forventes i 2025, med krav om at alle EU-land skal oppnå minimum 65 % resirkulering av emballasjeavfall innen 2025.
- EUs avfallsdirektiv (Waste Framework Directive)
- Formål: Direktivet setter mål for materialgjenvinning og avfallsreduksjon i EU, og pålegger medlemslandene å tilrettelegge for ombruk og sirkulære løsninger.
- Innhold: Direktivet prioriterer avfallshåndtering ved å unngå avfall først, etterfulgt av gjenbruk, resirkulering og til slutt sikker avfallshåndtering. Det inkluderer mål om 55 % materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2025 og 60 % innen 2030.
- Hvordan støtter den sirkulær økonomi? Direktivet bidrar til å skape et bærekraftig system for avfallshåndtering som støtter resirkulering og sirkulær ressursbruk, ved å prioritere ombruk og redusert avfall.
- Implementeringstidspunkt: Direktivet har vært gjeldende i EU i flere år, med oppdateringer i 2018. Flere mål skal være nådd innen 2025 og 2030.
- Aktsomhetsvurderinger for avskoging (EU Due Diligence Regulation - EUDR)
- Formål: EUDR er en del av EUs innsats for å forhindre global avskoging og beskytte biologisk mangfold. Den pålegger selskaper å sikre at forsyningskjedene deres ikke bidrar til avskoging.
- Innhold: Dekker råvarer som palmeolje, tømmer, soya, kaffe og andre varer knyttet til avskoging. Bedrifter må bevise at produktene ikke fører til degradering av skog og rapportere om risiko og tiltak for å redusere avskoging i verdikjeden.
- Hvordan støtter den sirkulær økonomi? EUDR fremmer ansvarlig ressursbruk ved å sikre at råmaterialer ikke fører til tap av naturressurser, noe som styrker sirkulær økonomi ved ansvarlig ressursinnhenting.
- Implementeringstidspunkt: Forventes vedtatt innen utgangen av 2024, med innfasingsperiode for bedrifter gjennom 2025.
- Produktdesignforordning for bærekraft (Ecodesign for Sustainable Products Regulation, ESPR)
- Formål: ESPR erstatter det tidligere Ecodesign-direktivet og pålegger krav til holdbarhet, resirkulerbarhet og reparerbarhet av produkter, med mål om redusert miljøpåvirkning gjennom hele produktets levetid.
- Innhold: Gjelder produkter som elektronikk, tekstiler og møbler, og krever at produktene kan repareres, resirkuleres og oppgraderes. Omfatter også krav om produktmerking for å informere forbrukere om miljøpåvirkning, energiforbruk og levetid.
- Hvordan støtter den sirkulær økonomi? ESPR legger til rette for en lengre levetid og effektiv resirkulering av produkter, og styrker dermed prinsippene om ressursbevaring og sirkulær bruk i produktdesign.
- Implementeringstidspunkt: Lansert i 2022 som en del av EUs Green Deal. De første kravene forventes å tre i kraft fra 2024-2025, med full implementering planlagt innen 2030.
FÅTT MED DEG DETTE? Bærekraftsrapportering etter VSME
Bærekraftsrapportering etter LSME
Risiko og muligheter
Når bedrifter går over til sirkulære forretningsmodeller, møter de både utfordringer og muligheter. Denne overgangen påvirker hele verdikjeden, fra design til produksjon og distribusjon, og må håndteres strategisk for å lykkes.
Utfordringer:
- Forsyningskjedeutfordringer: Å bygge et effektivt sirkulært system krever ofte komplekse forsyningskjeder for å samle inn, transportere og resirkulere produkter. Det kan være vanskelig å få tak i nok resirkulerbare materialer, og det kan være logistiske utfordringer med å hente inn brukte produkter fra kunder for reparasjon eller gjenbruk.
- Teknologiske begrensninger: For å utnytte sirkulære løsninger, trenger bedrifter avansert teknologi for å spore produkter gjennom hele livssyklusen, samt for effektiv resirkulering og gjenbruk av materialer. Å utvikle og implementere slik teknologi kan være kostbart og teknisk utfordrende.
- Manglende reguleringer: Sirkulære forretningsmodeller krever ofte støtte fra politiske og reguleringsmessige rammeverk, men dagens lover og regler er ofte tilpasset lineære modeller. Mangelen på insentiver eller reguleringer som fremmer sirkulær økonomi kan hindre omstilling, spesielt på tvers av sektorer.
Muligheter:
- Redusere kostnader: Bedrifter som lykkes med sirkulær økonomi kan spare penger ved å redusere behovet for nye materialer, senke avfallshåndteringskostnader og bruke ressurser mer effektivt. På lang sikt kan de også oppnå økt kundelojalitet gjennom grønne løsninger.
- Styrke merkevareverdi: Forbrukere blir stadig mer opptatt av bærekraft, og bedrifter som viser ansvar for miljø og ressursbruk kan bygge sterkere relasjoner til kundene sine. Sirkulære forretningsmodeller kan bli et konkurransefortrinn i et marked som etterspør bærekraftige produkter og tjenester.
- Møte krav fra investorer og myndigheter: Det er økende press fra både investorer og myndigheter om å implementere bærekraftige løsninger. Ved å gå over til sirkulære forretningsmodeller, kan bedrifter møte disse kravene og tilpasse seg strengere miljøreguleringer som forventes i fremtiden.
- Inntektsmuligheter gjennom nye forretningsmodeller: Sirkulære modeller kan åpne nye inntektsstrømmer, som ved å selge produkter som en tjeneste, tilby reparasjonstjenester eller gjennom delingsplattformer. Disse modellene kan også gi bedriftene mulighet til å få tilbake produktene etter bruk for resirkulering eller oppgradering, og dermed maksimere verdien av ressursene.
Samlet sett gir sirkulære forretningsmodeller ikke bare en vei mot bærekraft, men også potensial for økonomisk vekst og innovasjon. Bedrifter må imidlertid håndtere utfordringene knyttet til logistikk, teknologi og reguleringer for å kunne dra nytte av disse mulighetene.
Hvorfor vil sirkulærøkonomi og bioøkonomi bli avgjørende for lønnsomhet?
I fremtiden vil økt sirkularitet ikke bare være en miljøvennlig løsning, men også en økonomisk nødvendighet. Bedrifter som klarer å tilpasse seg en ressursbesparende modell, vil kunne redusere kostnadene knyttet til råvarer og avfallshåndtering. Samtidig åpner de for innovative forretningsmodeller som kan øke inntjeningen. Strengere krav til rapportering rundt bruk av naturressurser og avfall – som EUs taksonomi og ESRS – vil også gjøre det nødvendig å dokumentere hvor bærekraftige produktene dine er.
Sirkulær økonomi gir bedrifter en stor mulighet til å redusere avfall, forbedre ressursutnyttelsen og sikre langsiktig vekst. Ved å tilpasse seg kravene fra CSRD, ESRS og de nye ISO-standardene, kan bedrifter navigere overgangen til en mer bærekraftig og lønnsom forretningsmodell.
Bioøkonomien åpner for mange lønnsomme muligheter, fra utvikling av biobaserte materialer som kan erstatte plast, stål og betong, til innovative løsninger innen bioteknologi og bioenergi. Ved å bruke fornybare ressurser som tre, alger og landbruksavfall, kan bedrifter produsere alt fra nedbrytbar emballasje til bioplast. Dette reduserer miljøpåvirkningen og skaper nye markeder.
Biologisk avfall blir sett på som en ressurs. Avfall fra landbruk, skogbruk og fiske kan brukes til bioenergi eller som råmaterialer for nye produkter. Dette bidrar til bedre ressursutnyttelse og nye inntektskilder. I tillegg kan bioøkonomien spille en nøkkelrolle i klimatiltak, gjennom skogplanting, karbonfangst og bruk av biokull. Dette reduserer karbonutslipp og gir lønnsomme forretningsmodeller for fremtiden.
Dere kan lese mer om lønnsomme muligheter rundt sirkulær økonomi, regenerativitet og bioøkonomi her.
Sirkulær økonomi: Fremtiden er nå!
Vi står ved et veiskille hvor vi kan velge å fortsette som før, eller vi kan ta grep og skape en mer bærekraftig fremtid. Sirkulær økonomi handler ikke bare om å resirkulere og redusere avfall, men om å tenke nytt og se muligheter der andre ser problemer. Det handler om å designe produkter som varer lenger, reparere i stedet for å kaste, og bruke ressurser på en smartere måte.
Tenk deg en verden hvor alt vi bruker, kan få et nytt liv. En verden hvor bedrifter og forbrukere samarbeider for å minimere avfall og maksimere verdien av ressursene våre. Dette er ikke bare en drøm – det er en realitet vi kan skape sammen. Vi kan gå fra humansentrisk til ecosentrisk uten at det skal gå på bekostning av muligheter og velferd, snarere tvert i mot.
Fremtiden er sirkulær, og den starter med oss. Ser du en mulighet eller står ovenfor en risko, har dere kanskje en spennende case men usikker på hvordan dere skal komme i gang?
Ta kontakt! Vi kan hjelpe dere på veien.
