7. oktober 2024 la Regjeringen frem et forslag til statsbudsjett for 2025. I dette innlegget tar vi for oss endringer som vil ha betydning for personlige skatteytere i arbeidsforhold.
Lønn og skatt
«Monsterskatten» droppes
Finansdepartementet sendte våren 2022 ut et høringsforslag om skattlegging av privat konsum i selskaper, populært kalt «monsterskatten». Forslaget innebar at hytter, båter og fly som var eid av selskap, og som kunne benyttes av aksjonær, skulle beskattes. Forslaget den gang la opp til en ganske så heftig beskatning, og møtte sterk motstand.
Regjeringen har vurdert justeringer i forslaget, og kommet til at det ikke skal fremmes et forslag til særregler nå og dropper dermed innføringen av denne skatten.
I statsbudsjettet minner departementet om at privat konsum i selskap uansett skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler. Dette er også et prioritert kontrollområde for Skatteetaten.
Reisefradraget
Regjeringen foreslår å øke nedre grense i reisefradraget til kr 15 250. Videre foreslås det å øke øvre beløpsgrense og kilometersats til henholdsvis 100 880 kroner og 1,83 kroner per kilometer. Det gir en reell lettelse i reisefradraget sammenlignet med referansesystemet.
|
|
2025 |
2024 |
|
Nedre grense før det gis reisefradrag |
Kr 15 250 |
Kr 14 950 |
|
Øvre grense for fradrag. NB! Det er ingen øvre grense for flyreiser innenfor EU/EØS |
Kr 108 880 |
Kr 97 000 |
|
Kilometersats for besøksreiser for pendlere |
Kr 1,83 pr km |
Kr 1,76 pr km |
Pendlere som bor på brakke
I 2018 ble det innført en begrensning for fradrag for pendlere på 24 måneder. Begrunnelsen for begrensningen var den gangen at pendlere etter to år sammenhengende arbeidsforhold måtte anses å ha tilpasset seg den nye situasjonen.
Regjeringen foreslår å oppheve 24-måneders tidsbegrensning av retten til fradrag for merkostnader til kost og losji for pendlere som bor på brakke. For pendlere som bor andre steder enn i brakke, f.eks. i leilighet, foreslås det ingen endringer.
Dette får ikke noen betydning for arbeidsgivere, som uansett fradragsbegrensningen har kunnet dekket pendlerutgifter trekkfritt også ut over 24 måneder.
FÅ MED DEG: HRL24 - årets viktigste kurs om HR og lønn
LES OGSÅ: Hvordan kan du unngå unødvendige konflikter på arbeidsplassen?
Skattefri personalrabatt
I 2019 ble det innført en beløpsgrense for skattefri personalrabatt på kr 8 000. Denne gjelder når ansatte får kjøpe varer og tjenester som arbeidsgiver eller et annet selskap i et konsern omsetter.
Regjeringen foreslår å øke grensen for skattefrie personalrabatter fra kr 8 000 til kr 10 000.
Det betyr også at om man kombinerer skattefrie personalrabatter med skattefrie gaver, er mulighetene for å gi rabatter fra 2025 på kr 15 000 (om forslaget vedtas).
Øker grensen for rapporteringsplikt på lønn
For ordinære arbeidsgivere har grensen for rapportering av lønn vært på kr 1 000 i mange år. For skattefrie selskaper og ideelle organisasjoner har grensen vært på kr 10 000.
Regjeringen forslår nå å øke beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt fra kr 1 000 til kr 2 000.
Det foreslås ikke endringer i rapporteringsgrensen for skattefrie selskaper og ideelle organisasjoner.
Fagforeningsfradraget
Regjeringen foreslår at fradrag for fagforeningskontingent økes fra kr 8 000 til kr 8 250.
Ekstra arbeidsgiveravgift
Fra og med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over kr 750 000.
Utfasingen av denne midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften ble startet i 2024 ved å heve grensebeløpet til kr 850 000.
Regjeringen foreslår nå å fjerne ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over kr 850 000 fra og med 2025.
Skatteetaten vil komme tilbake til hvordan overgangen fra 2024 til 2025 skal håndteres.
Frikort i 2025
Frikortgrensen økes fra kr 70 000 til kr 100 000. Dette henger sammen med økning av nedre grense for å betale trygdeavgift.
Trygdeavgift
Regjeringen foreslår å redusere satsen for trygdeavgift på lønn og trygd fra 7,8 % til 7,7 % og på næringsinntekt fra 11 % til 10,9 %. Trygdeavgift på pensjon videreføres på 5,1 prosent.
Nedre grense for å betale trygdeavgift økes fra kr 69 950 til kr 99 650. Dette betyr at det fra 2025 vil bli mulig å tjene kr 30 000 uten å betale skatt.
Personfradrag
Regjeringen foreslår en økning i personfradraget fra kr 88 250 til kr 108 550.
Økningen har sammenheng med reduksjon i minstefradragene i lønn og pensjon.
LES OM: Nye krav til arbeidsavtaler fra 1. juli
Minstefradrag
Det foreslås å redusere minstefradraget i lønn fra kr 104 450 til kr 92 000, og i pensjon fra kr 86 250 til kr 73 150 fra 2025. Denne reduksjonen har sammenheng med en om lag tilsvarende økning i personfradraget.
Trinnskatt
Satsene i trinnskatten for trinn 1 og 2 i trinnskatten videreføres uendret, mens satsene i trinn 3 til 5 økes med 0,1 prosentenhet.
- Innslagspunktene i trinn 1 og 2 øker til henholdsvis kr 217 400 og kr 306 050
- Innslagspunktene i trinn 3 og 4 øker til henholdsvis kr 697 150 og kr 942 400
- Innslagspunktet i trinn 5 øker til kr 1 410 750
Opsjoner i oppstartselskaper
Det forslås å utvide ordningen med beskatning av opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper.
Gjeldende særregler for skattlegging av opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen omfatter selskaper med inntil 50 årsverk, samlede driftsinntekter og balansesum på inntil 80 mill. kroner, og som ikke er eldre enn 10 år i tildelingsåret.
Forslaget foreslås å gjelde selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde
- 150 årsverk eller færre og
- en balansesum på 200 mill. kroner eller lavere.
Videre skal selskapet ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret.
De øvrige vilkårene, som for eksempel at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingstidspunktet var 80 mill. kroner eller mindre, beholdes slik de er i dag.
Skattemessig bosted for arbeidstakere i NATO og utenrikstjensteansatte
Utsendte utenrikstjenestemenn og arbeidstakere som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon (NATO) med fast tjenestested i utlandet, anses i dag som skattemessig bosatt i utlandet.
Regjeringen foreslår at disse arbeidstakerne skal anses skattemessig bosatt i Norge med alminnelig skatteplikt hit under tjenestegjøringen. Fritak fra skatt til kommune og fylkeskommune på lønn fra den norske stat foreslås videreført.
HR og personal
Det er få forslag til endringer i reglene på HR- og personalområdet i 2025. Regjeringen foreslår likevel styrking av dette området ved å øke bevilgningene.
Sykepenger
Det foreslås å bevilge 62,2 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2025.
Årsaken til økningen er økt sykefravær og lønnsvekst. I tillegg påvirkes sykepengene av utviklingen i sysselsettingen.
Uføretrygd
Det foreslås å bevilge 132,6 milliarder kroner til uføretrygd i 2025. Hovedårsaken til at utgiftene øker er forventet vekst i grunnbeløpet.
Regjeringen ønsker å gjøre det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd. Denne endringen gjelder uføre som er i et såkalt arbeidsforsøk og tjener så mye at de står i fare for å måtte betale tilbake hele uføretrygden. I dag åpner reglene for ett arbeidsforsøk. Regjeringen vil utvide muligheten slik at uføre kan prøve seg i arbeid flere ganger uten å betale tilbake trygd.
Arbeidsmarkedstiltak
Det forslås å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 500 millioner kroner. Bevilgningen skal gå til arbeidsmarkedstiltak, inkludert personellressurser i NAV, arbeids- og utdanningsreiser og funksjonsassistanse i arbeidslivet. Tiltakene skal hjelpe folk med å komme seg inn på jobbmarkedet
Regjeringen foreslår også å bevilge 17 millioner kroner til å utvikle lavterskeltilbud og mer tilpassede tjenester for unge med sammensatte problemer.
