6. oktober la regjeringen frem forslag til statsbudsjett. Det er i 2023 forventet en konsumprisvekst på 2,8 %, lønnsøkning på 4,2 %, og vekst i ordinær alderspensjon med 4,3 %
Generelt inneholder ikke forslaget de store endringen på skatte- og avgiftsområdet. Men det er noen forslag som får utslag, til dels i stor grad, for de det berører. Forslaget er i samsvar med signalene regjeringen har gitt om å skjerpe beskatningen av de største inntektene og formuene.
Vi tar for oss de punkene som vi mener er mest aktuelle for våre lesere.
De vesentlige endringene i skatte- og avgiftssystemet:
- Elbiler likebehandles med andre biler i firmabilbeskatningen
- Det innføres full omregistreringsavgift for elbiler
- Fagforeningsfradraget økes til 7 700 kroner
- Fradragsretten og den skattefrie dekningen av kost for pendlere på brakker utvides
- Minstefradraget forenkles
- Enkelte satser og beløpsgrenser i inntektsskatten videreføres nominelt
- Bunnfradrag for dødsbo i formuesskatten utvides
- Bunnfradraget i formuesskatten videreføres nominelt
- Praksis om tidfesting av tilskudd og erstatninger i jordbruket lovfestes
- Reglene for eiendomsskatt under kraftlinjer endres
- Det innføres generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet
- Gebyrinntektene under Justervesenet reduseres
- Sektoravgiftene under Finanstilsynet økes
- Gebyret for førerkort reduseres
- Fiskeflåtens fritak for kontrollavgift for båter under 15 meter videreføres
- Det innføres pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende fra første krone
Selskapsbeskatning
Det er foreslått noen få, men betydelige endringer i selskapsbeskatningen:
- Alminnelig inntektsskatt er uendret (22 %)
- Avskrivingssatsene er uendret
- Det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % lønn over kr 750.000, ellers ingen endringer
For vann- og vindenergi, samt havbruk er det foreslått vesentlige endringer rundt grunnrenteskatt i samsvar med det som har vært publisert de siste dagene.
Utbytteskatt
Det legges opp til en økning i skatten på utbytte ved at oppjusteringsfaktoren økes fra 1,60 til 1,72. Dette medfører at skatt på utbytte øker fra 49,5 % til 51,5 %.
Firmabil
Det er foreslått å likestille elbiler og andre firmabiler
Personskatt
Det legges opp til skattelette for inntekter inntil ca kr 750.000, og en økning for høyere inntekter. Marginalskatten for lønn- og næringsinntekt under ca kr 645.000 blir redusert som en konsekvens av alle justeringene. Marginalskatten for aksjeutbytte øker.
Mange beløpsgrenser og innslagspunkt justeres ikke i tråd med forventet lønnsvekst. De fleste satser holdes nominelt uendret.
Trinnskatten justeres opp for trinn 3-5 med 0,1 prosentpoeng. Innslagspunktet for trinn 1-2 justeres opp med 4,2 % og for trinn 3 med 0,1 %, mens trinn 4 og 5 står uendret.
Endringer i trinnskatten:
- Trinn 1 uendret med 1,7 % - innslagspunkt 198.350 (+8.000)
- Trinn 2 uendret med 4,0 % - innslagspunkt 279.150 (+11.250)
- Trinn 3 fra 13,4 % til 13,5 % - innslagspunkt 644.700 (+900)
- Trinn 4 fra 16,4 % til 16,5 % - innslagspunkt 969.200 (uendret)
- Trinn 5 fra 17,4 % til 17,5 % - innslagspunkt 2.000.000 (uendret)
Personfradraget økes med ca 25 % fra 58.250 til 73.100. Dette medfører at innslagspunktet for ordinær skatt øker fra ca kr 108.000 til kr 135.000.
Trygdeavgiften for lønn- og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentpoeng til henholdsvis 7,9 % og 11,1 %. Trygdeavgiften for pensjonsinntekter holdes uendret på 5,1 %.
I reisefradraget økes satsen fra kr 1,65 til kr 1,7, og bunnfradraget økes fra kr 14.000 til kr 14.400.
Fradragsgrensen for fagforeiningskontingent økes fra kr 5.800 til kr 7.700.
Formueskatt
Det foreslås å øke formuesskattesatsen for formuer under kr 20 milioner fra 0,95 % til 1,0 %
Verdsettelsen av driftsmidler redusert fra 75 % til 70 %
Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom foreslås økt fra 75 % til 80 %.
Merverdiavgift
Det foreslås ingen reelle endringer i merverdiavgiftssystemet, men det er en del mindre justeringer på spesifikke områder.
Som tidligere varslet foreslås det MVA på det av prisen på elbiler som overstiger kr 500.000.
Det foreslås også innføring av MVA på elektronisk nyhetsformidling og på alle typer fjernleverbare tjenester til Norge.
Det legges opp til full merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoners kjøp av varer og tjenester.
En liten justering som kan ha stor betydning for de det gjelder er at betalingstidspunktet for omstridte krav flyttes fra leveringstidspunket, til oppgjørstidspunktet.
Privat konsum i selskap
Oppfølgingen av det tidligere varslede skjerpede skattleggingen av privat bruk av eiendeler i selskap vil komme senere, og med virkning fra 2024.
Hva skjer videre med statsbudsjettet?
Statsbudsjettet går nå til behandling i Stortinget. Sittende regjering er i mindretall og trenger derfor støtte fra andre partier for å få sine forslag gjennom. Det kan derfor ventes endringer i større og mindre grad, i den ene eller andre retning, alt etter hvor regjeringen henter støtte til sine forslag.
Etterhvert som sakene blir vedtatt, vil vi oppdatere denne bloggartikkelen.
Lenker til statsbudsjettet for 2022
FAQ - Ofte stilte spørsmål
Hva er nøkkeltallene i statsbudsjettet?