Åpenhetsloven i praksis: Erfaringer, utfordringer og veien videre

Teknologi | 10.09.2024

av Pawel Kallas

I år er det tredje gang vi rapporterer i henhold til åpenhetsloven. Dette gir oss mer rom for å reflektere over erfaringene fra de to foregående sesongene.

I denne artikkelen presenterer vi den siste utviklingen rundt åpenhetsloven og hvordan den blir mottatt av selskapene som er berørt av loven.

Vi vil også komme med eksempler fra vår egen portefølje, der vi presenterer refleksjoner og kommentarer fra våre kunder om deres erfaringer med rapportering.

Åpenhetsloven - kort oppsummert

Åpenhetsloven skal sikre at virksomheter respekterer menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt gi allmennheten innsyn i hvordan de håndterer negative konsekvenser.

Loven gjelder virksomheter som oppfyller minst to av følgende tre terskelverdier:

• Salgsinntekt over 70 millioner kroner
• Balansesum over 35 millioner kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Virksomhetene skal utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene.

Meld deg på kurs: Åpenhetsloven i praksis - fra forståelse til implementering
Les også: Åpenhetsloven - hvordan følge den og samtidig styrke konkurranseevnen


Ny evaluering av åpenhetsloven

Barne- og familiedepartementet har igangsatt en evaluering av åpenhetsloven, som ble varslet i forarbeidene til loven. Målet med evalueringen var å undersøke hvilken effekt loven har hatt, om mindre virksomheter også bør omfattes av pliktene, og om lovens virkeområde bør utvides til å inkludere miljøpåvirkning og andre aspekter fra OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

I tillegg ble vurdert loven opp mot nyere EU-regelverk, særlig Aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og Direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD), som har trådt i kraft etter lovens innføring.

Som en del av denne prosessen samlet departementet i 2024 mer informasjon om hvordan loven har fungert i praksis. For å få en bredere forståelse av dens effekt har KPMG og Forbruksforskningsinstituttet SIFO gjennomført utredningsarbeid på oppdrag fra departementet.

Evalueringen baserer seg på en kombinasjon av dokumentanalyser, spørreundersøkelser og intervjuer med relevante aktører. Undersøkelsen hadde en svarprosent på 45 % (ut fra 600 utvalgte virksomheter), med høyest deltakelse fra store selskaper (ansatte ≥ 1000) og lavest fra de minste virksomhetene (ansatte < 50).


Hvordan virksomhetene opplever loven

KPMGs utredning viser at åpenhetsloven har bidratt til økt bevissthet og en mer systematisk tilnærming til aktsomhetsvurderinger blant virksomheter. Loven anses som tydelig og gjennomførbar av de fleste aktørene, og et stort flertall støtter formålet og utformingen.

Likevel varierer forståelsen av lovens plikter og hvordan de etterleves i praksis. Mange virksomheter har brukt betydelige ressurser på å tilpasse seg kravene, særlig når det gjelder forankring og kartlegging av risiko. Imidlertid har det vært mindre fokus på konkrete tiltak i leverandørkjeder og oppfølging av funn.

Organiseringen av aktsomhetsarbeidet ligger hovedsakelig under innkjøp eller bærekraft, men også HR/HMS og juridisk avdeling spiller en rolle. Små virksomheter, som i utgangspunktet ikke er direkte omfattet av loven, påvirkes likevel gjennom krav fra større kunder. Mange av disse ser positivt på loven, men sliter med de omfattende dokumentasjonskravene og opplever manglende klarhet i hvordan forholdsmessighet skal vurderes.

Velg de rette indikatorene: Nøkkelen til effektive aktsomhetsvurderinger

Evaluering av åpenhetsloven

Flere utfordringer med åpenhetsloven ble avdekket:

  • Uklar tilsynsrolle: noen mener Forbrukertilsynet mangler forståelse for næringslivet og har en uklar grense mellom veiledning og kontroll
  • Vagt regelverk: bedrifter etterlyser tydeligere retningslinjer for forholdsmessighet, prioritering og aktsomhetsvurderinger
  • Økt byråkrati: mange opplever en stor mengde tidkrevende spørreskjemaer fra kunder og samarbeidspartnere
  • Personvernrisiko: informasjonsplikten gir innsyn som kan utfordre datasikkerheten.
    Dette blir nevnt som uønskede konsekvenser
  • Anbud: åpenhet om utfordringer kan svekke konkurranseevnen
  • Tilbaketrekning: noen unngår høyrisikoområder fremfor å investere i forbedringer
  • Mindre leverandører utestenges: strenge krav gjør det vanskelig for små aktører å delta.


Åpenhetsloven - Hva sier kundene?

 

Viken Skog SA - Et solid fundament for etterlevelse av åpenhetsloven

Viken Skog SA er et stort konsern med 14 selskaper og en samlet omsetning på rundt 3,5 milliarder kroner (2023). Som en sentral aktør i skognæringen er bærekraft bærekraft viktig og etterlevelse av lover og forskrifter.

Vi har samarbeidet tett med selskapet om åpenhetsloven i løpet av den siste rapporteringperioden.

Vi spurte Viken Skog om deres erfaringer med åpenhetsloven, og de delte at de i utgangspunktet ikke har opplevd store utfordringer med å etterleve loven. For dem er det en selvfølge å oppfylle gjeldende lovverk og rammeverk.

Det som derimot var utfordrende i starten, var å finne de riktige rammene for hvordan de skulle implementere kravene. Som en ny lov var det få referansepunkter, noe som gjorde det krevende å navigere i begynnelsen.

Etter å ha gjennomført rapporteringen for andre gang, denne gangen i tett samarbeid med Azets i 2024, har de nå lagt et solid grunnlag for videre arbeid.

For å styrke sitt bærekraftsarbeidet ytterligere, er Viken Skog nå i ferd med å ansette en egen bærekraftsansvarlig får ansvar for oppfølging av åpenhetsloven.

 

Holmen Fjordhotell - Strukturert tilnærming til leverandøroppfølging

Holmen Fjordhotell hadde en omsetning på nær 80 millioner kroner i 2023. Vi har bistått i deres arbeid med åpenhetsloven. Vi har hatt gleden av å samarbeide med selskapet to ganger – både gjennom en manuell Excel metodikk i 2023, og deretter ved å integrere regnskapet i Morescope (vår samarbeidspartner) i 2024.

Holmen Fjordhotell trekker frem flere viktige refleksjoner:

  • De har mange små leverandører, noe som innebærer hyppige vurderinger og oppfølginger gjennom året.
  • Holmen Fjordhotell har hovedleverandørsamarbeid med Nores. Dette har vært essensielt for å sikre at alle leverandører oppfyller kravene i åpenhetsloven. Nores håndterer kvalifisering av leverandører, noe som gir trygghet i innkjøpsprosessene.
  • Overgangen fra manuell prosess til et digitalt system med Morescope har gitt en mer effektiv og strømlinjeformet oppfølging av leverandører.

Holmen Fjordhotell og Azets vil fortsette sitt samarbeid om åpenhetsloven i 2025, med mål om å ytterligere forbedre transparens og kontroll i leverandørkjedene.

Både Viken Skog og Holmen Fjordhotell viser hvordan selskaper fra ulike bransjer jobber systematisk for å oppfylle kravene i åpenhetsloven. Erfaringene deres viser at selv om innføringen av loven kan være krevende i starten, gir gode rutiner og riktig verktøy en solid plattform for etterlevelse.

Vi ser frem til å fortsette å støtte våre kunder i deres arbeid med åpenhetsloven og bærekraftige forretningsstrategier.

Har du spørsmål? Ta kontakt!

post author

Om Pawel Kallas

Pawel er rådgiver innen bærekraft og forretningsutvikling og hjelper organisasjoner med å integrere bærekraft i deres kjernevirksomhet. Han brenner for å sikre at organisasjoner oppfyller bærekraftsstandarder og oppnår høy grad av transparens i sine operasjoner. Han er lidenskapelig tilhenger av å skape positiv innvirkning på samfunn og miljø gjennom ansvarlig forretningspraksis. Pawel har doktorgrad fra Universitet i Oslo med bachelor i energiteknologi og master i kjemiskteknologi. Verdikjedeanalyse, rapportering og sirkulær økonomi er blant hans faglige interesseområder.