I dagens stadig mer opplyste samfunn blir det tydelig at vi må handle ansvarlig når det gjelder klima- og miljøaspekter. Offentlige anskaffelser spiller en betydelig rolle i denne sammenhengen, da de påvirker både økonomien og miljøet i stor skala. Innkjøpskraft er påvirkningsmakt, derfor legger man nå sterkere skyts på dette området.
I denne bloggen belyser vi hva som er nytt fra og med 1. januar 2024 når det gjelder offentlige anskaffelser. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har utarbeidet en veileder som gir overordnet informasjon om de nye reglene og praktiske retningslinjer spesielt rettet mot prioriterte innkjøpsområder.
Hvorfor nye anbudskrav?
Det er innført strengere krav for å ta hensyn til klima- og miljøaspekter i offentlige innkjøp. Det betyr at alle offentlige innkjøp over 100 000 kroner, skal vektes minimum 30% innen klima og miljøhensyn. Dette kan fremstå som en revolusjon for bedrifter som livnærer seg på offentlige anbud!
Offentlige anskaffelser i Norge utgjør om lag 750 milliarder norske kroner, og er en betydelig andel av økonomien. Offentlige anskaffelser og deres innvirkning på miljøet er derfor av vesentlig betydning når samfunnet skal redusere klimafotavtrykket og klimagassutslippene. Ved å legge vekt på klima- og miljøhensyn i anskaffelsesprosessen, kan offentlige institusjoner spille en ledende rolle i å fremme bærekraftige praksiser og bidra til å redusere miljøpåvirkningen. Det kan oppnås gjennom å velge leverandører og produkter som er mer energieffektive, ressurseffektive, sirkulære og miljøvennlige.
En sentral endring er at hensynene nå må utgjøre minst 30 % av vurderingskriteriene for tilbudene, med mindre spesifikke unntak gjelder. Retningslinjene gjelder for innkjøp kunngjort på Doffin, samt frivillige kunngjøringer, invitasjoner og direkte henvendelser til leverandører.
Webinar | Nye krav til klima og miljø i anbudskonkurranser
Hva er kravene, og hva må dokumenteres?
Den nye endringsforskriften fra 2024 innfører:
- Ny endringsforskrift hvor klima og miljø vektes minst 30 % i offentlige anskaffelser, fra og med 1. januar 2024
- Gjelder alle anskaffelser med estimert verdi lik eller over NOK 100 000 ekskl. mva
- Bakgrunnen er å redusere anskaffelsens samlede klimafotavtrykk eller miljøpåvirkning
- Mulighet til å stille klima- og miljøkrav i tillegg til å vekte klima- og miljøhensyn med 30 % i tildelingskriteriene av oppdragsgiveren
- Åpner ikke opp for at klima- og miljøkrav kan kombineres med vekting av klima- og miljøhensyn i tildelingskriterier med lavere vekting enn 30 %
I tillegg fremstår den nye miljøbestemmelse i forskrift om offentlige anskaffelser § 7-9 slik:
|
1. Krav og kriterier etter denne bestemmelsen skal ha som mål å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning |
|
2. Oppdragsgiver skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 % |
|
3. Der oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, bør klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte |
|
4. Tildelingskriterier etter andre og tredje ledd kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Dersom oppdragsgiver ikke prioriterer i tråd med tredje ledd, skal det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, og dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene |
|
5. Forpliktelsen til å stille krav eller kriterier etter denne bestemmelsen gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene |
De nyeste forskriftene har som mål å redusere det totale klimaavtrykket eller miljøpåvirkningen forbundet med anskaffelser ved å fastsette krav og retningslinjer i samsvar med den nye § 7-9 første ledd. For å oppnå dette må oppdragsgiveren ha en grundig forståelse av potensielle klimaavtrykk og miljøpåvirkninger knyttet til anskaffelsen, samt identifisere relevante klima- og miljøhensyn som gjelder for konkurransen.
Oppdragsgivere har muligheten til å erstatte klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen hvis det er klart at dette vil resultere i bedre klima- og miljøeffekt. Denne endringen må begrunnes i anskaffelsesdokumentene, som inkluderer:
- kunngjøringen
- konkurransegrunnlaget
- det europeiske egenerklæringsskjemaet
Dette prinsippet er fastsatt i relevante forskrifter, inkludert anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften.
For å kunne bruke unntaket, må oppdragsgiver kunne begrunne at å stille krav vil ha en bedre klima- og miljøeffekt. Det kreves ikke spesifikke kriterier for hvor mye bedre effekten må være, så selv marginalt bedre effekt kan være tilstrekkelig. Oppdragsgiver må gjøre en grundig vurdering av hver enkelt anskaffelse for å fastslå om det er klart at det er mer effektivt å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.
Det er viktig at begrunnelsen for å bruke krav i kravspesifikasjonen er detaljert nok til at leverandørene kan vurdere om dette gir bedre klima- og miljøeffekt. Samtidig skal begrunnelsen ikke være så streng at oppdragsgivere unngår å benytte seg av unntaket når det faktisk gir den beste effekten. Videre må oppdragsgiver vurdere om avvik fra miljøkravene er vesentlige og om det er økonomisk forsvarlig å akseptere slike avvik i tilbudene.
Hvordan jobbe med- og svare ut kravene om klima og miljø?
De nye reglene slår ut på de ulike delene av anskaffelsesforskriften:
Hvis oppdragsgiver ikke velger å vektlegge klima- og miljøhensyn i tråd med forskriften, må det likevel settes opp klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Selv om oppdragsgiver ikke er pålagt å gi disse hensynene prioritet blant de tre øverste kriteriene, må det likevel stilles slike krav hvis de ikke er blant de tre mest prioriterte. Et eksempel på dette er når klima- og miljøhensyn blir det fjerde prioriterte kriteriet.
Når oppdragsgiver stiller klima- og miljøkrav etter denne regelen, er det ikke nødvendig at dette klart gir bedre effekt enn å prioritere hensynene blant de tre øverste kriteriene. Det betyr at oppdragsgiver kan prioritere disse hensynene som nummer fire og likevel sette krav i kravspesifikasjonen uten ytterligere vurderinger. Valget må fortsatt begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
Tips til styrket konkurranseposisjon for kommende anbud
Integrering av klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen er avgjørende for å oppnå bærekraftige anskaffelser. Ved å sette klare og tydelige krav til miljøvennlige produkter og tjenester, kan offentlige institusjoner bidra til å redusere miljøpåvirkningen og fremme en mer bærekraftig utvikling. Dette krever imidlertid grundig planlegging og samarbeid med leverandører for å sikre at kravene er realistiske og oppnåelige. Ved å ta dette steget kan offentlige institusjoner spille en sentral rolle i overgangen til en mer bærekraftig fremtid.
Her er våre tips til å styrke konkurranseposisjonen for kommende anbud:
- Ha et klimaregnskap på plass, Klimaregnskapet bør være i henhold til GHG protokollen, se vårt webinar om klimaregnskap Scope 3
- Utarbeid retningslinjer, planer og aksjoner innen ESG i henhold til ESRS rammeverket, som dere kan vise til. Få med deg vårt webinar om ESRS-rapportering. Kartlegg relevant ESG data inn mot leveransen som kan være hensiktsmessig å vise at dere kan fremstille ved behov.
- Estimert klimautslipp knyttet direkte til leveranse
- Estimert forbruk av naturressurser og miljøaspekter
- Grad av sirkulæritet og gjenbruk
- Mulige unngåtte utslipp
- Vurdere å bruke digitale verktøy for innhenting og bearbeiding av klimadata for enkel rapportering
Les også: Alt om bærekraft for bedrifter
Azets Sustainability - klimaregnskap på 1-2-3
Vi leverer det som trolig er verdens raskeste klimaregnskap! Ved å integrere økonomidata og kunstig intelligens, kan vi raskt gi tall på bedriftens globale klimafotavtrykk.
Azets Sustainability - få kontroll på ditt klimaregnskap!
Azets Sustainability er bygget for å etterleve GHG-protokollen for klimaregnskap. I tillegg er løsningen utviklet for å etterleve de strenge kravene fra EUs nye Europeiske standarder for rapportering av bærekraft (ESRS) og er dermed i tråd med de mest anerkjente frivillige rammeverkene, inkludert GRI, TCFD, CDP, m.fl. Alle beregninger er gjennomført med full transparens og kan revideres på en enkel måte.
Se også vårt webinar om klimaregnskap med Azets Sustainability: Et verktøy for å kalkulere, dokumentere og arbeide med ditt klimafotavtrykk.
Om Mats Lorentsen
