Modenhetstest ESG

Er selskapet børsnotert og oppfyller to av tre kriterier skal de enten rapportere etter ESRS eller LSME basert på terskelverdier. Er selskapet ikke børsnotert kan de velge å rapportere etter VSME som er et frivillig rammeverk.

En liste over bærekraftsaker gir en struktur for organisasjoner når de skal rapportere om sine bærekraftsinitiativer og resultater. Dette bidrar til å sikre en mer helhetlig og systematisk tilnærming til rapporteringen. Ved å ha en definert liste over bærekraftsaker kan organisasjoner identifisere og prioritere de mest relevante områdene for sin virksomhet og bygge bedre grunnlag for dobbel vesentlighetsvurdering etter ESRS.

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er et lovverk som krever at visse organisasjoner rapporterer om deres bærekraftspraksis og -ytelse. CSRD forteller hvilke selskaper som skal rapportere etter det europeiske rammeverket for bærekraftsrapportering ESRS eller etter den forenklede versjonen for mindre selskaper LSME. VSME er et frivillig rammeverk for selskapene som ikke er berørt, for å kunne møte markedsbehov rundt bærekraftinformasjon. Å forstå disse kravene er nødvendig for å sikre at organisasjonen overholder loven og unngår potensielle sanksjoner eller rettslige konsekvenser for manglende overholdelse.

«Dobbel vesentlighetsanalyse» er et verktøy som brukes for å analysere to dimensjoner av «vesentlighet» - hvordan du som selskap påvirker omgivelsene dine iforhold til bærekraftdimensjoner ESG (klima,miljø, sosiale forhold og selskapstyring), og hvordan selskapet påvirkes, finansielt, av omverdenen. Analysen gjøres basert på strategisk innsikt, og adresserer både påvirkning, risiko og muligheter.

Man skal ta sitte igjen med vesentlige IRO`s (påvirkning, risiko og muligheter) knyttet til hvilke kriterier i ESRS/LSME som selskapet må rapportere etter

En gapanalyse etter ESRS (Corporate Sustainability Reporting Directive) er en vurdering som organisasjoner utfører for å identifisere forskjellen mellom deres nåværende bærekraftsrapportering og kravene fastsatt i ESRS. Denne analysen bidrar til å identifisere eventuelle mangler, svakheter eller områder der organisasjonen ikke oppfyller kravene til bærekraftsrapportering i henhold til ESRS.

ESRS/LSME krever spesifikke dataelementer eller indikatorer som må rapporteres. Ved å samle inn data i samsvar med disse kravene, sikrer organisasjoner at de overholder regelverket og unngår potensielle sanksjoner eller andre konsekvenser for manglende overholdelse. Datainnsamling gir organisasjoner et faktisk grunnlag for å vurdere sin bærekraftsytelse og rapportere objektivt om sine aktiviteter, resultater og effekter på samfunn, miljø og økonomi.

ESRS inkluderer over 1100 datapunkter der 866 er obligatoriske. LSME på sin side har 466 obligatoriske datapunkter og totalt over 800.

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er et lovverk som krever at visse organisasjoner rapporterer om deres bærekraftspraksis og -ytelse. CSRD forteller hvilke selskaper som skal rapportere etter det europeiske rammeverket for bærekraftsrapportering ESRS eller etter den forenklede versjonen for mindre selskaper LSME. VSME er et frivillig rammeverk for selskapene som ikke er berørt, for å kunne møte markedsbehov rundt bærekraftinformasjon. Å forstå disse kravene er nødvendig for å sikre at organisasjonen overholder loven og unngår potensielle sanksjoner eller rettslige konsekvenser for manglende overholdelse.

En gapanalyse etter ESRS/LSME/VSME er en vurdering som organisasjoner utfører for å identifisere forskjellen mellom deres nåværende bærekraftsrapportering og kravene fastsatt i ESRS. Denne analysen bidrar til å identifisere eventuelle mangler, svakheter eller områder der organisasjonen ikke oppfyller kravene til bærekraftsrapportering i henhold til ESRS/LSME/VSME.

En liste over bærekraftsaker gir en struktur for organisasjoner når de skal rapportere om sine bærekraftsinitiativer og resultater. Dette bidrar til å sikre en mer helhetlig og systematisk tilnærming til rapporteringen. Ved å ha en definert liste over bærekraftsaker kan organisasjoner identifisere og prioritere de mest relevante områdene for sin virksomhet og bygge bedre grunnlag for dobbel vesentlighetsvurdering etter ESRS/LSME/VSME.

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er et lovverk som krever at visse organisasjoner rapporterer om deres bærekraftspraksis og -ytelse. CSRD forteller hvilke selskaper som skal rapportere etter det europeiske rammeverket for bærekraftsrapportering ESRS eller etter den forenklede versjonen for mindre selskaper LSME. VSME er et frivillig rammeverk for selskapene som ikke er berørt, for å kunne møte markedsbehov rundt bærekraftinformasjon. Å forstå disse kravene er nødvendig for å sikre at organisasjonen overholder loven og unngår potensielle sanksjoner eller rettslige konsekvenser for manglende overholdelse.

En gapanalyse etter ESRS/LSME/VSME er en vurdering som organisasjoner utfører for å identifisere forskjellen mellom deres nåværende bærekraftsrapportering og kravene fastsatt i ESRS. Denne analysen bidrar til å identifisere eventuelle mangler, svakheter eller områder der organisasjonen ikke oppfyller kravene til bærekraftsrapportering i henhold til ESRS/LSME/VSME.

ESRS inneholder rundt 220 datapunkter på klima der man må inkludere blant annet klimaregnskap og scope 1,2 og 3.

Azets Sustainability (ESG Services?) tilbyr et system som kan raskt og effektivt opprette et automatisert klimaregnskap basert på selskapets regnskap, der man også kan overtstyre med aktivitetsbasert data.

Åpenhetsloven krever at virksomheter forankrer loven ved å integrere prinsippene og kravene i loven i sin virksomhetsstyring og kultur på en måte som sikrer at åpenhet og transparens blir en integrert del av organisasjonens praksis.

Åpenhetsloven inkluderer krav om retningslinjer som skal fungerer som en veiledning for organisasjoner som er forpliktet til å etterleve Åpenhetsloven. De gir praktiske eksempler, beste praksis og retningslinjer for hvordan organisasjoner kan oppfylle lovens krav på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Globale risikoindikatorer inkluderer internasjonalt anerkjente standarder og retningslinjer som hjelper selskaper med å identifisere og vurdere potensielle bærekrafts- og miljøutfordringer. Eksempler på slike indikatorer er fra FN's Global Compact, OECD’s retningslinjer for ansvarlig næringsliv, og Verdensbanken. Risikovurderingen innebærer å identifisere sosiale, miljømessige og økonomiske risikoer som kan påvirke virksomhetens bærekraft. Vurderingen skal dekke områder som klimaendringer, menneskerettigheter, og biologisk mangfold.

DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) har utviklet høyrisikooversikter som kan hjelpe selskaper med å identifisere spesifikke områder eller sektorer som er særlig utsatt for bærekraftsrelaterte risikoer. Disse oversiktene brukes til å vurdere risiko knyttet til for eksempel menneskerettighetsbrudd, miljøpåvirkning, eller korrupsjon i leverandørkjeder. Dette på produkt, komponent og råvarenivå. Selskapets risikovurdering skal reflektere hvordan disse risikoområdene blir håndtert i henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer.

Digitale risikostyringssystemer/styringssytemer for bærekraftshåndtering/rapportering hjelper selskaper med å overvåke og identifisere risikoer knyttet til bærekraft og etterlevelse i sanntid. Slike systemer kan integreres med forsyningskjeder og operasjoner for å flagge eventuelle avvik fra bærekraftsmål eller indikatorer. Eksempler på risikoflagging inkluderer sporing av karbonutslipp, vannforbruk, og menneskerettighetsforhold i leverandørkjeden. Disse systemene forbedrer transparens og muliggjør rask respons på risikoer som kan oppstå.

En aktsomhetsvurdering etter Åpenhetsloven refererer til en prosess der selskaper skal gjennomføre en systematisk gjennomgang av risikoer og forhold knyttet til deres virksomhet og leverandørkjeden. Målet med aktsomhetsvurderingen er å identifisere, forebygge og håndtere negative påvirkninger av selskapets virksomhet på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon

Kravet om redegjørelse i henhold til Åpenhetsloven pålegger selskaper som er underlagt loven å offentliggjøre en redegjørelse om sin overholdelse av loven som en integrert del av årsrapporten eller som en separat rapport. Redegjørelsen må være enkelt tilgjengelig gjennom selskapets egne kanaler og skal publiseres årlig innen 30 juni.

Gjennom kravet om å rapportere om håndtering av Åpenhetsloven og gjennomføringen av aktsomhetsvurderinger, må selskapet også gi informasjon om tiltak som er iverksatt for å redusere risikoen for brudd på menneskerettigheter i sin verdikjede, samt tiltak for å forebygge slike risikoer.

En klar og tydelig beskrivelse av virksomhetens policy for likestilling og mangfold, samt definerte målsettinger for å fremme disse verdiene, utgjør ryggraden i en grundig og meningsfull likestillingsrapport. Policyen utgjør retningslinjene og prinsippene som styrer hvordan organisasjonen håndterer spørsmål knyttet til likestilling og mangfold på arbeidsplassen. Den beskriver ikke bare hva som forventes av alle ansatte og ledere når det gjelder likebehandling og respekt, men også hvordan disse prinsippene skal implementeres i praksis.

Målsettingene, på sin side, gir konkrete, målbare mål som organisasjonen arbeider mot for å fremme likestilling og mangfold. Disse målsettingene er avgjørende for å evaluere effektiviteten av tiltakene som er satt i verk. De hjelper til med å skape en strukturert tilnærming til forbedring og sørger for at organisasjonen tar målbare skritt mot å skape et mer inkluderende miljø.

Samlet sett er gode rekrutteringsprosesser som fremmer mangfold og likestilling avgjørende for å bygge sterke og konkurransedyktige organisasjoner som er rustet for fremtiden. Disse prosessene bidrar til å skape en mer inkluderende, innovativ og produktiv arbeidsstyrke som kan oppfylle selskapets mål og oppnå suksess på lang sikt.

Å sikre lik lønn for likt arbeid er en grunnleggende prinsipp for likestilling på arbeidsplassen. Det bidrar til å eliminere diskriminering basert på kjønn, etnisitet eller andre faktorer, og fremmer rettferdighet ved å gi alle ansatte like muligheter og belønning for sitt bidrag uavhengig av deres personlige egenskaper.

Selskaper har et ansvar for å overholde lover og forskrifter knyttet til likestilling og diskriminering på arbeidsplassen. Å ha en lønningspraksis som sikrer lik lønn for likt arbeid er en del av dette ansvaret og bidrar til å unngå juridiske konsekvenser knyttet til diskriminering.

Målinger og indikatorer gir et klart bilde av selskapets ytelse når det gjelder likestilling og mangfold. Dette bidrar til å skape ansvarlighet både internt og eksternt, og gjør det mulig å sporre selskapet for eventuelle mangler eller forbedringsområder. Dette kan inkludere områder hvor det er betydelig kjønns- eller etnisk skjevhet, eller hvor det er behov for å forbedre tilgangen til karrieremuligheter for visse grupper.

Azets Sustainability (ESG services) tilbyr omfattende rådgivning og et bredt spekter av verktøy og systemer innen ESG (Environmental, Social, Governance) tjenester. Vår ekspertise spenner fra å hjelpe med innsamling av ESG-data til å strukturere informasjonen og implementere dynamiske metoder for bærekrafthåndtering og rapportering over tid.

Aktivitet og redegjørelsesplikt refererer til en organisasjons ansvar for å rapportere om sine aktiviteter og resultater på en transparent og ansvarlig måte. Dette innebærer å gi interessenter, som ansatte, investorer, kunder, leverandører, myndigheter og samfunnet generelt, relevant informasjon om hvordan organisasjonen opererer og påvirker samfunnet og miljøet rundt seg.

Aktivitet og redegjørelsesplikt omfatter vanligvis en rekke områder, inkludert økonomiske resultater, miljømessige prestasjoner, sosiale forhold (som arbeidsforhold og likestilling), styring og selskapsstyring, samt andre relevante aspekter av virksomheten. Dette kan omfatte informasjon om selskapets strategi, målsettinger, politikk, praksis, resultater, risikoer og fremtidige planer.

Samlet sett er etableringen av klare mål og retningslinjer for aktivitets- og redegjørelsesplikten viktig for å sikre at selskapet oppfyller sine forpliktelser på en effektiv, ansvarlig og transparent måte. Dette bidrar til å styrke selskapets bærekraftighet og langsiktige suksess.

Å engasjere nøkkelinteressenter i rapporteringsprosessen og gjøre informasjonen tilgjengelig for alle interessentgrupper demonstrerer en forpliktelse til åpenhet og ansvarlighet. Dette styrker tilliten og troverdigheten blant interessentene, noe som er avgjørende for å opprettholde et positivt omdømme og oppnå langsiktig suksess.